Digitalåret 2016

6a093a9724351b8f41c079656096522f

This blog post was originally published in e24 (in Norwegian).

Omstilling og digitalisering var ordene alle tok i bruk i 2015 ettersom oljeprisen stupte med medfølgende lav kronekurs og økende arbeidsledighet. Delingsøkonomien gjorde for alvor sitt inntog i Norge, gründerne ble de nye rockestjernene og erkjennelsen om at teknologi vil påvirke og transformere nær sagt alle bransjer i årene som kommer var sentralt i debatten. Så langt er det lite som tyder på at dette vil få mindre oppmerksomhet i 2016.

Robotene kommer og vil prege fremtidens arbeidsmarked. Finansbransjen har allerede begynt å ta i bruk roboter til å utføre en rekke arbeidsoppgaver, og dette er ventet å øke i omfang. Kunstig intelligens vil i økende grad bli en sentral del av både interne prosesser, produkter og tjenester. I tillegg vil vi se starten på desentraliserte virksomheter som er i stand til å operere uten menneskelig interaksjon som Etherum Frontier Network som muliggjør dette gjennom bruk av blockchain-teknologien.

Google har i lenger tid arbeidet med utviklingen av kvantecomputer, og kunne nylig avduke at denne maskinen nå er operativ og 100 millioner ganger raskere enn noen av dagens datamaskiner. Med IBM sin Watson i det andre hjørnet kan vi se starten av et kappløp mot å utvikle morgendagens supercomputer.

Forbrukere vil også bli bedre kjent med kunstig intelligens gjennom digitale personlige assistenter som Facebook’s M, Cortana fra Microsoft og Apple sin Siri. Samtidig utvikler Mark Zuckerberg sin egen personlige AI-assistent, inspirert av Jarvis fra Iron Man, som også vil ta smarte hjem til et nytt nivå i følge Zuckerberg.

Kunstig intelligens vil påvirke alle nivåer av arbeidslivet fra automatisering av enkle oppgaver, til komplekse beslutninger og vil bidra til at big data endelig vil gi mening. Men utviklingen av kunstig intelligens vil reise en rekke juridiske og etiske problemstillinger knyttet til juridisk ansvar og rettigheter vi må være forberedt på.

Vi har kun sett starten på potensialet innen Internet of Things (IoT) og utviklingen av selvkjørende biler og utbredelsen av «wearables» kan være katalysatorer for at 2016 blir et vendepunkt for IoT.  Kombinert med telemetri, maskin-til-maskin kommunikasjon og maskinlæring vil dette potensielt revolusjonere utviklingen av medisinsk teknologi, velferdsteknologi, smarte hjem, bil- og forsikringsbransjen for å nevne noen eksempler.

Biometriaksjer fikk en solid oppsving i siste kvartal i 2015, og det er sannsynlig at biometri vil overta for dagens passordbaserte sikkerhetsløsninger. Det er flere lovende selskaper fra Norge innen dette segmentet som Zwipe og Idex som leverer fingeravtrykksensorer. I tillegg vil vi se større utbredelse av multifaktor biometri basert på flere kilder som hjerterytme, ansiktsgjenkjenning, iris-scanning og annen adferdsbasert biometri.

Samtidig som nye sikkerhetsløsninger gjør det sikrere, vil datakriminalitet øke i 2016 ettersom etablerte bransjer kaster seg inn i kampen om de digitale kundene. Masseutsendelse av phishing-epost og trojanere har dominert landskapet for datakriminalitet de siste ti årene I tillegg vil vi se en vekst av ransomware, ondsinnede dataprogrammer som låser maskinen og krever «løsepenger» for å få tilgang på egne data.

Digital distribusjon av varer og tjenester vil vokse videre i 2016, og i tillegg til matkasseleverandørene som tilbyr spesialiserte menyer kan 2016 bli året der matvarer på nett når massemarkedet. Kolonial.no har hatt en eventyrlig vekst gjennom 2015, og kunne like før jul annonsere Verdane Capital gikk inn på eiersiden. I tillegg ruster Stein Erik hagen til kamp med marked.no.

 

For å hevde seg som gründer i 2016 vil det ikke lenger være godt nok å pitche en idé om nok en kul app. Både investorer og kunder vil i større grad se etter produkter og tjenester som løser reelle kundebehov og samfunnsproblemer. Fintech (financial technology), er et segment som hadde et formidabelt 2015 i Norge, og her ligger alt til rette for en spennende utvikling i 2016. Kampen om digitale betalinger vi fortsette, og blockchain vil nå mainstream adopsjon innen både verdipapirhandel og valutatransaksjoner. Bank- og finanssektoren vil bli mindre bundet av landegrenser, og etablerte aktører og fintech-startups vil samhandle i større grad.

Når alt blir digitalt vil tradisjonelle bransjeskiller viskes ut, kundelojaliteten vil være flyktig, delingsøkonomien vil fortsette å utfordre etablerte bransjer og det gjelder å levere den beste kundeopplevelsen for å overleve.

Avslutningsvis så er det eneste som er sikkert når det kommer til å spå fremtiden er at teknologispådommer tar som oftest feil ettersom digitalisering ikke følger en lineær utvikling, men preges av S-kurver der ny teknologi raskt erstatter eksisterende løsninger og bruksmønstre. Da Times of London i 1894 spådde at alle Londons gater ville vært begravet under 3 meter med hestelort innen 1950 var bilen kun en kuriositet og det var ingen som forestilte seg at den ville bli et fremkomstmiddel for massene. På samme måte er det lett å anta at bankkort, fossilt brennstoff, å eie egen bil og andre ting som i dag er en naturlig del av hverdagen også er det i fremtiden. Det smarteste norske ledere kan gjøre i 2016 er å forberede seg på at det finnes svarte svaner og tilpasse seg nye forretningsmodeller som en følge av en kontinuerlig digitalisering.

2 thoughts on “Digitalåret 2016

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *