Åpne grensesnitt endrer kredittrådgiverens hverdag

Dette innlegget ble opprinnelig Publisert i Ajour, en publikasjon fra Spama.

I lang tid har standardiserte grensesnitt for datautveksling, også kalt APIer, vært forbeholdt IT-avdelingen. Ettersom digitaliseringen gjennomsyrer og påvirker både prosesser og forretningsmodeller for nær alle bransjer, er dette et tema som blir stadig viktigere for å forstå hvordan morgendagens prosesser vil se ut.

Prosesser som preges av sammenstilling av data fra ulike kilder, vil i stor grad påvirkes av en stadig økende tilgang til digitale datakilder. Kredittrådgiving er nettopp en slik prosess, der datakvalitet og prosesseffektivitet påvirkes av tilgangen til data. Dette er allerede en etablert praksis gjennom bruken av kredittopplysningsbyråer, men tilgangen til datakilder som kompletterer dette bildet er økende og vil potensielt bidra til høyere kvalitet i kredittytelse og rådgivning.

Kartlegging av kundenes personlige økonomi er ofte en kompleks oppgave som krever innhenting av data fra en lang rekke datakilder. Med smart bruk av teknologi, er det mulig å både gjøre innsamling av data mer effektivt og mer presis. Tilgang til data fra standardiserte kilder gir verifiserte data. Dette gjør at mindre tid går med til å undersøke validiteten av informasjonen som innhentes via kunden.

Samtykkebasert lånesøknad er et eksempel på verdien av standardiserte grensesnitt i kredittprosessen. Lånekunder slipper å sende rådgiveren kopi av lønnslipp ved søknad om lån, men et samarbeid mellom bankene og Brønnøysundregistrene lar banken hente datagrunnlaget elektronisk direkte fra Skatteetaten. Løsningen sparer samfunnet for betydelig summer, og  det blir enklere, raskere og tryggere og søke boliglån.

Med innføringen av gjeldsregisteret, har kredittrådgivere og banker fått nok et redskap i verktøykassen for å utøve god skikk i rådgivningen. Tilgangen på en samlet oversikt over usikret gjeld gir en oppdatert oversikt over kundenes gjeldssituasjon. Dette er et viktig datapunkt i rådgivningsøyeblikket. Som et direkte resultat av innføringen av Gjeldsregisteret, kunne SpareBank 1 SMN vise til en 65 prosent økning i avslag på boliglån grunnet for høy grad av usikret gjeld. Ifølge banken gjør Gjeldsregisteret rådgiverne i stand til å gi bedre råd til kundene, og ikke låne ut penger slik at de får en gjeldssituasjon de ikke kan håndtere.

Gjeldsregisteret meldte på sin side tidligere i år om en reduksjon i nordmenns usikrede gjeld på 15 milliarder i 2020 Endringen er nok godt hjulpet av COVID19, lavere rentenivåer på sikret gjeld og endringer i forbruksvaner. Men til tross for en reduksjon i total samlet gjeld, viser andre indikatorer tydelige tegn på at det fortsatt er en stor jobb å gjøre for å forhindre at enkeltpersoner tar opp gjeld som overgår betjeningsevnen.  

Ved inngangen til 2020 kunne Gjeldsregisteret melde om en bekymringsverdig økning i andelen kunder som hadde fire eller flere forbrukslån. Andelen med 20 eller flere forbrukslån hadde økt med hele 36 prosent. Samtidig har andelen som allerede hadde lite forbrukslån blitt redusert. Dette indikerer en økende skjevfordeling av forbruksgjelden.

Selv om dette er to viktige steg på veien, er det fortsatt mange datakilder som kan bidra til å gi et mer fullstendig bilde av kundenes økonomiske situasjon.Det legges allerede politisk press på at boliglån blir inkludert som en integrert del av Gjeldsregisteret.

Dette var bakgrunnen for at Sbanken gikk i front sammen med Lånekassen for å gi kundene en oversikt over studielånet i nett- og mobilbanken, sideomside med øvrig gjeld.. Siden den tid har dette nå blitt inkludert i Digital Samhandling Offentlig Privat (DSOP), Samtlige aktører med tilgang til DSOP gis tilgang til denne informasjonen på vegne av sine kunder.

Selv om innføringen av revidert betalingsdirektiv PSD2 ligger noe etter skjema ,vil det også være et viktig verktøy på veien mot mer presis kredittvurdering og rådgivning. Betalingsdata er gullstandarden hva angår data om kundeatferd., Tilgang til transaksjonsdata på tvers av banker vil potensielt gi et høyere presisjonsnivå og en mer korrekt vurdering og ytelse av kreditt. 

I tillegg til gjeld og forbruk, finnes det tilsvarende muligheter knyttet til markedsverdi på eiendeler som bil, bolig og fritidsbolig gjennom aktører som Eiendomsverdi, Ambita, Rødboka og Kartverket.  

Selv om mye av denne informasjonen allerede finnes tilgjengelig fra en rekke datakilder, er landskapet fortsatt fragmentert og tas ofte i bruk punktvis i enkeltfunksjoner. Her vil det potensielt ligge en betydelig verdi for både kunder, rådgivere og banken å få tilgang på denne informasjonen i én samlet oversiktoversikt

Samtidig som åpne grensesnitt skaper muligheter for innovasjon, har digital forretningsutvikling basert på åpne grensesnitt en pris. Veien fra innovasjon til data på avveie kan være kort dersom ikke sikkerheten tas på alvor. Utfordringen med åpne grensesnitt, er at de ofte gir en detaljert oppskrift på hvordan de underliggende data er strukturert og hvordan applikasjonene oppfører seg. Dette kan gi innsikt i mulige sårbarheter som tidligere lå dypt begravet i systemene.

Forutsigbarhet og transparens er et annet område som avgjør suksessen til tjenester som baserer seg på digitale grensesnitt. Hvem som får tilgang, frekvens på oppdateringer og format på data er bare noen av elementene der det må stilles sterke krav til tilbydere av data.

Tilgangen på verifiserte data fra troverdige kilder vil kunne ha en stor påvirkning på rådgiverens hverdag. Fremfor å bruke tid på å innhente og etterprøve informasjon fra kundene, kan tiden brukes på god rådgivning.


Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *