Det digitale klasseskillet i fremtidens arbeidsmarked

This blog post was originally published in Dagens Næringsliv (in Norwegian)

Alt som kan digitaliseres vil digitaliseres og smart bruk av teknologi kommer til å gjennomsyre alle funksjoner i samfunnet. Denne utviklingen er eksponentiell av natur, og det er nødvendig å tilvenne seg stadig raskere endringstakt. Det som anses som innovativt i dag er morgendagens hygienefaktor, og dagens unge er ikke automatisk morgendagens digitale vinnere. Digitalisering er ingen engangshendelse, men en kontinuerlig prosess. Det samme gjelder for kompetansebehovet i en digital verden.

Allerede i dag svarer halvparten av befolkningen at de sliter med å holde følge med den digitale og teknologiske utviklingen ifølge en undersøkelse utført av Norstat, og ifølge SSB har over 820.000 nordmenn svake IT-ferdigheter. Det digitale klasseskillet gir spesielt stort utslag hos eldre og fattige, samt at nær halvparten av innvandrerne i Norge har svake digitale ferdigheter. I en stadig mer digitalisert verden er digital kompetanse avgjørende for samfunnsdeltakelsen, og bedrifter som DNB og Telenor mobiliserer til dugnad for å forhindre et digitalt klasseskille. Teknologien er for alle, ikke for noen få sier Berit Svendsen til Kampanje.

Denne teknologiforståelsen er avgjørende i fremtidens arbeidsmarked. I følge forskere fra Oxford så vil 40% av dagens jobber være automatisert innen 2030, og et estimat fra Verdens økonomiske forum (WEF) tilsier at hele 65 prosent av barna som starter på barneskolen i dag vil ende opp med å jobbe i helt nye yrker som vi ikke engang kjenner til nå. Samtidig som en rekke jobber blir erstattet av maskiner, vil ny teknologi som kunstig intelligens være et hjelpemiddel som vil hjelpe oss å gjøre jobbene våre bedre. Den positive siden av digitaliseringen vil gagne de som evner å tilpasse seg kontinuerlig og forstå teknologien og hvordan samhandle med den.

Denne utviklingen kan potensielt forsterke de ulikhetene som allerede eksiterer i samfunnet. Ekskludering fra arbeidslivet, inntekts- og utdanningsnivå har vist seg å gå i arv, og det samme gjelder for digital forståelse. Selv om Norge er et land med høy grad av digital modenhet på forbrukersiden, reflekteres ikke dette nødvendigvis i arbeidslivet. I følge Aftenposten og Opinions teknologibarometer hevder kun to prosent av norske ledere at teknologi vil påvirke bedriftens kjernevirksomhet, og det er fortsatt tillatt å kokettere over egne manglende teknologikunnskaper.

I denne forbindelse er det viktig at vi ikke tar for gitt at morgendagens ledere og ansatte innehar den nødvendige teknologikompetansen for at norske bedrifter skal være konkurransedyktige i fremtiden. Selv om dagens unge vokser opp omgitt av ny teknologi, er det ikke en selvfølge at de utarbeider en forståelse for teknologien. Kravet om koding som obligatorisk inn i skolen er ikke for at alle skal bli utviklere, men for å gi en grunnleggende forståelse for hvordan de grunnleggende byggeklossene i teknologien vi omgir oss med fungerer.

Selv om dagens digitale klasseskille i stor grad er korrelert med alder, er ikke dette nødvendigvis tilfellet i fremtiden. Mens barn og unge utgjør den største gruppen av brukere av sosiale medier, er det store forskjeller hva gjelder tilgang, bruksmønster og erfaring. Myten om at dagens unge er digitale og kritiske eksperter må dø, og vi må starte med å ta de unges manglende digitale kompetanse på alvor. Dette vil forsterkes ytterligere dersom de ikke tilpasser seg og kontinuerlig videreutvikler seg.
Manglende digitale ferdigheter kan fort bli vår tids analfabetisme, og konsekvensen av et digitalt klasseskille er en forsterkning av ulikhet i samfunnet. For fremtidens medarbeider må digitale ferdigheter anses som allmennkunnskap og evnen til å stadig tilpasse seg en verden i kontinuerlig endring er avgjørende for å forbli relevant i fremtidens arbeidsmarked.