Informatikk er det nye realfaget

This post was co-authored with Ingrid Vinje and was originally published at Dagens Næringsliv (in Norwegian).

Grunnleggende forståelse av informatikk er avgjørende for å forstå hvordan mennesker og maskiner kommer til å samhandle i fremtidens arbeidsliv. Fagene i skolen må derfor endres i takt med samfunnsutviklingen.

Barn som bruker kveldene på kodekurs, lærer ikke bare mer avansert tenkning, men høyner også sjansen for å kunne velge spennende og krevende jobber i fremtiden. Når stadig flere arbeidsplasser erstattes med roboter, gjelder det å holde seg faglig relevant og produktiv. Teknologisk kunnskap og ferdigheter vil være helt grunnleggende for å fungere i fremtidens samfunn – samtidig som det er viktig i kampen mot det digitale klasseskillet.

Dersom elevene skal beherske teknologi og bruke den kreativt, er det et absolutt minimum at grunnleggende programmering tas inn som et obligatorisk fag i grunnskolen. Som fagområde er teknologi i dag sporadisk og tilfeldig representert i skolenes virksomhet og læreplaner. Fortsetter vi slik, vil digitale ferdigheter bestå som et instrumentelt og teknisk verktøy uten reell nytteverdi for de unge. Undervisning må skje på fagets premisser, og informatikk må dermed tas på alvor som et realfag på lik linje med fysikk, kjemi og biologi.

Vi kan ikke forstå matematikk som skolefag på samme måte som vi gjorde for ti år siden. Digital teknologi endrer premissene i rasende fart og fører til at enkelte deler av matematikkfaget er mer aktuelle enn hva vi tidligere har trodd.

Eksempler på dette er flyttallsaritmetikk, numeriske metoder og enkel programmering. Matematikkfaget må fornyes og bli en arena der elever kan både anvende og videreutvikle sine ferdigheter i programmering. Dette krever også at elevene lærer praktisk programmering i et eget informatikkfag.

Opplæring i programmering handler ikke kun om å bruke digitale verktøy eller å forstå datamaskiner. Det handler om algoritmisk tankegang der man bryter ned store og komplekse problemer til mindre og mer håndterlige problemer. Det handler om å konstruere modeller og abstraksjoner av den virkelige verden, samt å generalisere løsninger som kan anvendes til å løse lignende problemer.

Koding krever at man analyserer ulike situasjoner og tar stilling til hva ulike løsninger kan føre til. Når elevene lærer seg gode metoder for problemløsning og overfører dette til hverdagslivet, vil de ha bedre forutsetninger for å ta valg som gjør store og komplekse problemer enklere å nå og forstå.

Det er dermed på høy tid at skolen anerkjenner informatikk som et realfag på lik linje med de øvrige matematikkbaserte fagene og at debatten dreier seg vekk fra å skulle ha litt koding i alle fag. For når har norske elever noensinne lært litt om Newtons andre lov som en delmengde i tyskundervisningen?