Digital kompetanse er ferskvare

This post was originally published in Dagens Næringsliv (in Norwegian)

Når alt som kan digitaliseres, skal digitaliseres, raser debatten om kompetansen som kreves for å bygge vår digitale fremtid. Enten det gjelder digital kompetanse blant ledere, eller studieplasser innen ikt, så preges debatten av en undertone preget av den norske dugnadsånden, der vi gjør et felles løft. Utfordringen med denne tilnærmingen er at digital kompetanse er ferskvare og kontinuerlig må videreutvikles.

Ifølge Abelia er hovedårsaken til at de fleste digitale prosjekter feiler, manglende digital forståelse i ledelsen, og for mange har det vært en redningsplanke å ansette unge medarbeidere som har vokst opp med digitale løsninger for å kompensere for mangelen.

Dette har over tid vist seg å være en feilslått strategi, og en ny undersøkelse fra InFuture slår nok en spiker i kisten for myten om den digitalt innfødte og viser til at unge ansatte slett ikke er så digitalt kompetente som de selv eller lederen deres tror. Det å være en digital konsument betyr ikke at en automatisk er digitalt kompetent i arbeidslivet.

For ledere i en digital verden er det avgjørende å selv forstå hvordan ny teknologi påvirker prosesser, forretningsmodell og kundeadferd, fremfor å outsource det til it-sjefen eller en trainee som vet hvordan filtrene på Instagram fungerer. Samtidig må ledere erkjenne at digitaliseringens påvirkning på virksomheten stadig er i endring, og det som var gjeldende for kun få år siden, er raskt utdatert. Innholdsstrategiene for sosiale medier som fungerte for to år siden, vil neppe fungere like godt i dag, og mange av de potensielt lovende bruksområdene for ny teknologi, som blokkjede, har vist seg å fungere bedre i teori enn i praksis. Kun ved stadig å tilegne seg ny kunnskap vil ledere være i stand til å ta de riktige beslutningene og unngå å tviholde på gårsdagens metoder og hypoteser.

Samtidig har vi et stort gap mellom tilgjengelige studieplasser innen it og både antall søkere og etterspørselen etter digitale medarbeidere.

Men selv om vi skulle fått innvilget de 20.000 studieplassene innen it som det etterlyses, så er utfordringen at digital kompetanse er ferskvare som kontinuerlig må videreutvikles for å holdes relevant, både blant ledere og medarbeidere. I den forbindelse må vi tenke lenger enn kun å lære barn koding, og legge større vekt på algoritmisk tankesett i en tid der utviklingen går stadig raskere. Mens koding er en god måte å lære algoritmisk tankegang på, er sistnevnte mye mer enn programmering. Det handler om et tankesett for å forstå et problem og formulere en løsning.

Det sies at en god utvikler helst bør utvikle seg slik at hun skammer seg over å se kode som ble skrevet for fire år siden, men dette vil forsterkes ytterligere ettersom vi nå står foran et paradigmeskifte i måten vi utvikler digitale løsninger på. Vi har tradisjonelt basert oss på å fortelle maskinene eksplisitt hvilke operasjoner som skal utføres basert på et sett med enkle kommandoer og funksjoner. Med utviklingen av maskinlæring endres innfallsvinkelen til å trene maskinene til å forstå hvilke operasjoner som skal utføres basert på store datamengder.

Evrys leder for fremvoksende teknologi og kunstig intelligens går så langt som å si at unge er utdatert allerede før de er i jobb, og får støtte fra administrerende direktør i Cisco Norge. I Sbanken har vi tatt dette på alvor og ansetter kontinuerlig it-studenter til å jobbe deltid med å utvikle digitale bankløsninger. Dette gir en god start for våre fremtidig ansatte, men er langt fra godt nok til å opprettholde kompetansenivået som kreves for å være en digital vinner. En utvikler er ikke en fabrikkarbeider og må gis både tid og mulighet til å utvikle seg.

Dette krever at vi tenker nytt rundt både ledelse og læring, og legger vekt på livslang læring gjennom kompetanseutvikling både på jobben og videreutdannelse som en naturlig del av arbeidet og de ansattes utvikling. Dette er gledelige nyheter for de nysgjerrige og lærelystne. Det betyr at i en digital verden vil en aldri bli ferdig utlært.

Baksiden er at dersom en ikke investerer tid i både egen og sine ansattes utvikling, vil både en selv som leder og organisasjonen raskt bli utdatert.