Gjør det enkelt

This blog post was originally published at Dagens Næringsliv (in Norwegian)

Det sies at en gjennomsnittlig voksen person tar 35 000 valg i løpet av en dag. Bare i løpet av denne korte artikkelen vil den gjennomsnittlige leser flere ganger gjennom teksten velge hvorvidt det er interessant nok til å lese videre, eller om notificationen som nettopp tikket inn på smarttelefonen virket mer interessant, eller hvorvidt det allerede nå er nok tekst og på tide og scrolle gjennom Instagram for litt enkel bildebasert underholdning.

Mange av merkevarene som har lykkes har én ting til felles. De evner å holde det enkelt. Alt fra Den første T-Forden som var mulig å bestille i hvilken farge du ville så lenge den var svart til Google sitt enkle og minimalistiske søkefelt på en tid der internett var dominert av startsider med utallige linker og kategorier. Fellestegnet for begge disse selskapene var at dette var første byggesten for en skalerbar plattformstrategi og forretningsmodell.

Manglende enkelhet har også en konsekvens på tvers av enhver bedrifts verdikjede. Det samme året som Apple lanserte den første iPhonen, lanserte Nokia på sin side 10 ulike modeller. Ikke bare fører dette til unødvendig mange valg, men også økte kostnader på tvers av verdikjeden i form alt fra økt kompleksitet hele veien fra produksjon til forhandler til kapitalbinding i form av behovet for spesialiserte komponenter og lagringskapasitet.

Konkurransen i digitale flater er konkurransen om brukerens oppmerksomhet, og kompleksitet og unødvendige valg er antitesen til en attraktiv og relevant brukeropplevelse.

En analyse fra The Standish Group har gått gjennom 2000 softwareprosjekter fra 1000 selskaper med formål å avdekke hvor stor andel av de funksjonene som er utviklet faktisk blir brukt. Analysen viser til at kun 7 prosent av funksjonaliteten brukes «alltid», og så mye som 45 prosent av funksjonaliteten brukes aldri.

Utfordringen er at mange virksomheter har på plass prosesser, strukturer og regelverk som favoriserer et tankesett der alle eventuelle brukssituasjoner må beskrives i detalj før første spadetak blir tatt. Som eksempel har det i mange år vært snakk om innovative offentlige anskaffelser, men fortsatt må leverandørene forholde seg til og forplikte seg til å levere på kravtabeller som er lange som et vondt år og beskriver all tenkelig funksjonalitet som er samlet inn i kravspesifikasjonsfasen.

På motsatt ende av skalaen finner vi Instagram som er et av de beste eksemplene på å tenke stort, starte i det små og skalér raskt. Med et team på 13 personer skalerte de en enkel idé til 27 millioner brukere på 18 måneder. Selv om dette et unikt tilfelle som er tilnærmet umulig å kopiere, så er det mye som kan læres av måten Instagram evnet å avgrense omfanget, fokusere på hva som skal være kjernefunksjonalitet og fremfor alt sette gjennomføringsevne som viktigste parameter for suksess.

Tenk stort og ha et bevisst forhold til hvor du skal. En langsiktig visjon skal bidra til et felles samlingspunkt, og trenger ikke være detaljert. Start i det små og identifiser de første stegene mot et fremtidig mål. Sett stramme tidsfrister for å skape et behov for å avgrense. Fokuser på å levere en første versjon fremfor å bruke for mye tid på å analysere eventuelle fremtidige steg i detalj før du har hentet erfaringer fra første leveranse.

Forstå samtidig mulighetene som ligger i teknologien. Apple og Spotify forstod dette og gjorde det enkelt å kjøpe musikk lovlig digital i en tid der etablerte aktører kjempet mot utviklingen. Videre har Spotify gjort det enklere enn noen sinne å lytte til den musikken du liker ved å sette sammen en personalisert spilleliste til alle sine millioner av brukere basert på kunstig intelligens. Der gårsdagens digitale løsninger inneholdt store mengder valg og funksjoner for å favne et bredt spekter av brukere kan relevant bruk av data bidra til automatisert personalisering.

For oss som en bank er det et viktig premiss for oss å inspirere våre kunder å ta kloke valg for fremtiden. Forskning viser at vi mennesker er langt fra utelukkende rasjonelle individer, og tar ofte irrasjonelle valg som er i strid med de prinsippene vi har. Enten det dreier seg om hvor mye lån en evner å betjene eller hvor mye en skal sette av til langsiktig sparing så er personlig økonomi for mange komplisert og strider mot vår naturlige søken etter raske belønninger. Da handler det om gjøre det enkelt å velge klokt.