Digitale lommebøker – hvilken rolle vil bankene spille?

This post was originally published in Ajour from Spama (in Norwegian)

Digitale lommebøker er i vinden som aldri før. Kontantbruken har stupt i nær sagt alle markeder, og veksten i netthandel har nådd nye høyder. I markeder med utbredt kontantbruk har adopsjonen av digitale lommebøker akselerert og hatt en markant økning i adopsjonsrater. Ifølge analysebyrået ACI passerte den totale omsetningen via digitale lommebøker 100 milliarder dollar i 2020, og spås å mangedobles de neste årene til 2,6 billioner dollar innen 2025. Hvilken betydning har dette paradigmeskiftet for bank- og finansnæringen?

Kampen om betalingsøyeblikket har vært et av de heteste temaene innen fintech og digitalisering av bank- og finans i lang tid. På samme måte som at digitalbanken har erstattet den fysiske filialen vil digitale lommebøker ikke bare erstatte den fysiske lommeboken, men har og potensialet til å overta rollen til nett- og mobilbanken.

Denne endringen har vært spådd en god stund, og i likhet med øvrige disruptive innovasjoner har vi frem til nå sett en moderat adopsjon blant brukere, der 2020 markerer et veiskille hvor veksten går fra inkrementell til eksponentiell. I følge The Global Payments Report 2021 fra Worldpay, overgår  digitale lommebøker for første gang både kortbetalinger og kontantbetalinger globalt, og selv om vi i det Norske markedet for lengst har forlatt kontanter som primær betalingsform legger den sterke veksten i netthandel til rette for at digitale betalingsløsninger som Klarna og Paypal forsterker sine posisjoner, og så i det norske markedet. DE store teknologiselskapene satser også tungt mot en posisjon innen bevaringsområdet, med lanseringen av Apple Card som et supplement til Apple Pay og Google sin smarte brukskonto.

Når vi vender tilbake til normalen og fysiske utsalgssteder vil igjen få en viktig rolle i utbredelsen av betalingsinstrumenter, og her er teknologien viktig. I dag er de dominerende teknologiene for bruk av digitale lommebøker på det fysiske salgsstedet enten Near Field Communications (NFC) eller QR-koder, og selv om noen lommebøker, som Mobilepay, forsøkte å utnytte Bluetooth Low Energy (BLE) i tillegg til QR-koder, anser jeg personlig BLE som en teknologisk blindvei som har en nærmest ikke-eksisterende utbredelse.

For mange har QR vs. NFC-debatten blitt ekvivalent med øst mot vest-distinksjon når det gjelder mobilbetalinger, der QR-koder dominerer særlig i det kinesiske markedet, og NFC-baserte betalinger har blitt standarden i de Europeiske og Amerikanske markedene.

For NFC-baserte betalinger er Apple Pay i en særstilling ettersom Apple ikke gir tilgang til den innebygde NFC-brikken i håndsettet til tredjeparter. Selv om Apple holder kortene tett til brystet når det gjelder adopsjonsrater globalt, viser tall fra det Amerikanske markedet at Apple Pay er den dominerende digitale lommeboken for kontaktløse betalinger. Selv om Apple har en markedsandel på 19 prosent globalt, gir det sterke grepet om NFC-brikken et sterkt konkurransefortrinn over Android-baserte mobile lommebøker som Google Pay og Samsung Pay, og andre tredjepartsløsninger.

Det har vært mange forsøk på å tvinge Apple til å åpne tilgang til NFC-brikken, og den første juridiske kampen om NFC-tilgang ble kjempet og tapt av australske banker. Allerede i 2016 sendte ledende australske banker inn en søknad til ACCC (Australian Competition and Consumer Commission), og oppfordret til tilgang til NFC for tredjeparts betalingsløsninger.

Som et svar på kravet om NFC-tilgang fra australske banker uttalte Apple at dersom bankene fikk NFC-tilgang, kunne de spesifikt begynne å belaste kunder for å bruke Apple Pay og motvirke bruken av mobilbetalingsplattform og dermed favorisere egne proprietære lommebøker. Å tilby NFC-tilgang til tredjeparter vil også ifølge Apple kunne føre til redusert sikkerhet og potensielle utfordringer knyttet til personvern.

Forespørselen fra bankene ble til slutt avslått av ACCC, ettersom fordelene ble oppveid av ulempene ved å gi tilgang til NFC.

Kampen om NFC-tilgang er langt fra over, og i 2019 ble det foreslått gjennom et tysk lovforslag at Apple må tvinges til å gi tilgang til NFC-brikken for tredjeparter. Apple var raskt ute med å svare og uttalte at de frykter at lovutkastet kan være skadelig for brukervennlighet, databeskyttelse og sikkerheten til finansiell informasjon. Forslaget har ført til en granskning fra EU hvorvidt manglende tilgang til Apple sin NFC-brikke er i strid med EU sitt antitrust-lovverk.

Mens den rettslige kampen pågå er det ingen tvil om at Apple vil forbli uvillig til å åpne for NFC-tilgang er å opprettholde sin konkurransekraft i kampen om mobilbetalinger. Mens dette markedet fremdeles er på et tidlig stadium, anslås det å beløpe seg til 3,4 milliarder USD innen 2022, med en årlig vekstrate på 33,4 prosent. Dette er en global slagmark og Apple kan lett betraktes som en underdog sammenlignet med kinesiske konkurrenter WeChat Pay og Alipay samt Paypal, og Apple trenger sin teknologiske fordel for å holde tritt.

QR-koder har vist seg å være en vinnende oppskrift på mobilbetalinger i det kinesiske markedet, hvor NFC kun står for kun 10 prosent av mobilbetalinger. Som et resultat forsøker mange vestlige spillere å rulle ut QR-koder i konkurranse med Apple Pay.

En ofte oversett faktor som har banet vei for suksessen med QR-koder i Kina r det faktum at telefoner med NFC-funksjonalitet is stor grad tilhører luksussegmentet i det kinesiske markedet. Merker som Huawei, Oppo, Vivo, og Xiaomi står for omtrent 70 prosent av mobiltelefonmarkedet i Kina, og av de telefonene som selges via JD.com, Kinas ledende netthandelsplattform for forbrukerelektronikk, er NFC-brikke en standard på et fåtall av de mest populære modellene, ettersom dette vil drive kostnadene, og enkle smarttelefoner fra kinesiske produsenter ofte er flere tusen Yuan billigere enn mer avanserte modeller med blant annet NFC.

Samtidig er kredittkortadopsjonen i Kina fortsatt lav, og som et resultat er betalingsterminaler mindre vanlige. For å muliggjøre NFC-betalinger må selgere investere i kostbar maskinvare, noe som gjør QR-koder til et billig og lett tilgjengelig alternativ for både forbrukere og selgere

Selv om teknologien har en stor betydning for utbredelse av mobile lommebøker i fysisk handel, er det forbrukeren som driver adopsjon av nye løsninger. DET er for mange lett å gå seg bort i kampen om betalinger i fysisk varehandel, ettersom dette representerer den verdenen vi kjenner, men det er netthandelen som vil drive adopsjonen av digitale lommebøker.

Her har bankene i samlet flokk latt aktører som Klarna og Paypal får et solid forsprang ettersom disse aktørene forstod dynamikken i netthandel mens bankene fortsatt var besatt av gebyrstørrelsen i tradisjonell varehandel. Selv om gebyrer fortsatt er viktig, er konverteringsrater det som virkelig betyr noe, og der bankenes løsninger krevde en overveldende mengde klikk og inntasting, forstod Klarna at det viktigste for en forbruker på nett er at det må være enkelt å fullføre transaksjonen.   

Den fortsatt sterke veksten av netthandel vil være den viktigste faktoren som driver adopsjonen av digitale lommebøker, og det vil være de som tilbyr den enkleste brukeropplevelsen som vil stikke av med seieren

Det er mange spillere, men potensielt få vinnere i kampen om den digitale lommeboken. I følge PYMNTS.com er det mer enn 170 mobile/digitale lommebøker på verdensbasis. Mange av disse er velkjente som Apple Pay, Alipay, Wechat, Paypal, Google Pay, Android Pay, mens andre er små, lokale eller regionale og kjent for nesten ingen andre enn sine egne brukere. Ettersom mobile lommebøker er avhengige av transaksjonsinntekter, er størrelse avgjørende for overlevelse.

Ser vi på de dominerende leverandørene av digitale lommebøker i dag, var en av de viktigste suksessfaktorene for både Alipay og WeChat Pay det faktum at de kom inn i betalingsområdet med en allerede enorm brukerbase. I tillegg er spillere som Alipay, Apple og Google villige til å investere enorme summer i digital lommebokutvikling. Google kunngjorde først Google Wallet tilbake i 2011, og selv om de har mislyktes flere ganger underveis, har de langt fra gitt opp, men satser sterkere enn noensinne.  For et marked med synkende marginer, viser det utholdenhet som få banker kan matche. Googles primærinteresse er tross alt ikke transaksjonsinntektene, men tilgangen til betalingsdata. Selv fullstendig anonymiserte anonyme data, for eksempel antall transaksjoner innenfor et retningsnummer på en bestemt tid på dagen, kan være verdifulle hvis de samles inn i stor skala.

Dominerende varehandels- og netthandelsaktører sitter heller ikke stille og ser på. Starbucks sin betalingsløsning var en pioner innen mobile betalinger i det amerikanske markedet og kunne tidlig vise til større innskudd enn mange banker. Amazon på sin side tilbyr en rekke betalings- og finansieringsløsninger i sitt økosystem, og viser ingen tegn til å begrense sitt nedslagsfelt dersom det finnes en komplementær vertikal de kan inkludere i sine løsninger. Det interessant spørsmålet er hvorvidt en digital lommebok er et betalingsinstrument eller om det er en markedsplass?

Ettersom digitale lommebøker er et plattformspill, tilsier all empiri at det vil være noen få vinnere som tar alt, og at en konsolidering av dette markedet er uunngåelig. En undersøkelse fra Bain viser til at bankene er sinker i dette spillet, og storbanker som ABN Amro og JP Morgan Chase har allerede lagt ned sine satsinger. Unntakene er i land som Norden, Polen, Singapore og Sveits der bankene har gått sammen om løsninger som Vipps, Swish og Tint.

Det siste tiåret har vist oss at kampen om digitale lommebøker er en langsiktig strategi. Å utvikle og lansere en digital lommebok er langt fra billig, og man må være forberedt på å fortsette å investere ettersom brukeradopsjon vil ta tid.

Foreløpig er de fleste lommebøker avhengige av tradisjonelle kort-schemes, og innskuddene er fortsatt plassert på underliggende bankkonti, og vil ha liten finansiell innvirkning på bank- og finansnæringen på kort sikt.

Et av de viktigste hensynene på kort- til mellomlang sikt for banker er hvordan man forblir «top of wallet» som det foretrukne betalingsvalget. På lenger sikt vil trusselen for å miste kontrollen over kundegrensesnittet være reell. Til sammenligning tar aktører som Expedia og Hotels.com mellom 10 og 15 prosent provisjon fra hotellene for hver booking som skjer gjennom deres plattformer ved å etablere en dominerende posisjon i kundens verdikjede. Det er sannsynlig betalingsvilje for å være standard betalingsalternativ hvis tredjeparts lommebøker blir dominerende aktører for digitale betalinger.

Når det kommer til digitale betalinger er det til syvende og sist den som kontrollerer kundegrensesnittet som kontrollerer resten av universet. Der bankene nærmeste kunne vedta at de skulle eie kunderelasjonen i betalingsøyeblikket tilhører fremtiden de som gjør deg fortjent til kunderelasjonen.