Er bankboksen død?

This post was originally published at Ajour (in Norwegian)

På samme måte som regningsbetaling over skranke i den lokale bankfilialen hører fortiden til, faser stadig flere banker ut bankboksen som følge av lav etterspørsel. Ifølge SpareBank 1 Østlandet har langt under én prosent av kundene fortsatt bankboks, og tjenesten anses ikke lenger som økonomisk bærekraftig å opprettholde. Men selv om etterspørselen etter den tradisjonelle bankboksen ikke lenger eksisterer er ikke behovet for sikker oppbevaring av våre eiendeler og viktige dokumenter noe mindre kun fordi de nå er digitale.

Det avlange metallskrinet som ble nærmest seremonielt ble låst opp med to nøkler og trukket ut av sin plass blant en lang rekke anonyme skuffefronter i metall, før eieren fikk uforstyrret gå gjennom innholdet bak en tung gardin av velur. For noen, et vagt minne fra fortiden, og for morgendagens bankkunder en kuriositet som tilhører en annen generasjon.

Der man tidligere brukte bankboksen for å oppbevare viktige dokumenter som vitnemål, skjøter og lignende finnes det nå en rekke digitale tjenester som vitnemålsportalen, kartverket og andre digitale registertjenester.

Utfordringen med de løsningene som finnes i dag er at landskapet er fragmentert, og alle våre viktige data, digitale nøkler og passord blir liggende spredt hos ulike tjenestetilbydere med variabel grad av tillit. Det å holde oversikt over sine digitale eiendeler blir stadig mer komplisert, og som et resultat utsetter mange seg for en sikkerhetsrisiko ved å benytte samme passord på tvers av tjenester med varierende sikkerhet, eller gir fra seg persondata ved å benytte seg av logg inn med Facebook eller lignende tjenester der vår digitale hverdag forenkles mot en betaling i personlige data.

Digitale identiteter er en hjørnesten hos alle ledende plattformer, og er den ingrediensen som muliggjør sømløse kjøpsopplevelser og personaliserte brukeropplevelser. En digital identitet er mye mer enn en innloggingsmekanisme, og består av tusenvis av datapunkter som er spredt ut over hele nettet som i sum forteller annonsører og eiere av digitale plattformer hvem du er og hva du liker.  Banken kjenner din kredittverdighet og betalingsvaner, Facebook kjenner dine sosiale koblinger og sosiale identitet, de store netthandelsaktørene vet din kjøpshistorikk, og Google vet hva vi har lurt på og søkt opp siden internett slik vi kjenner det sin spede begynnelse.

En drøm for mange er at vi som forbrukere skal eie våre egne digitale identiteter i en desentralisert løsning der hvert enkelt individ eier sin egen personlige digitale identitet. Selv om tanken i seg selv er god, har den en fundamental svakhet, og det er oss mennesker som brukere. Vi har en tendens til å glemme ting, og er av og til direkte skjødesløse. En fullstendig desentralisert løsning der brukerne har full kontroll over eierskap over sin digitale identitet er oppskriften på katastrofe sekundet noen glemmer passordet til sin egen identitet. Det er ingen kundesupport eller glemt passord-funksjonalitet.

De som har fått oppleve dette scenarioet i praksis er eiere av kryptovaluta som har klart å enten glemme passordet til eller mistet lagringsenhet til den digitale nøkkelen til sin beholdning av kryptovaluta. For den tyske utvikleren  Stefan Thomas handler dette om potensielle milliardverdier ettersom han har glemt passordet til harddisken sin, der nøkkelen til bitcoin-lommeboken hans som inneholder 7000 bitcoin er lagret. Noe som utgjør godt over 2 milliarder norske kroner med en bitcoinkurs like under 40 000 USD. Han er langt fra alene om dette, og kryptovalutaselaskapet Chainalysis estimerer at rundt 20 prosent av alle bitcoin ligger på glemte eller utilgjengelig harddisker.

På siden av digitale valutaer er også interessen for digitale eiendeler voksende. Tidligere i år kunne vi lese at Jack Dorsey, slo tillegg et slag for digitale eiendeler og den underliggende teknologien bak kryptovaluta ved å legge ut sin første tweet på auksjon til 17 millioner USD. Dette føyer seg inn i rekken av populariteten av såkalte NFTer, «Non-Fungible Tokens» som omsatte for over 250 millioner USD i 2020. Gjennom bruk av den underliggende teknologien bak kryptovaluta, vil hver enkelt eiendel være beviselig unik.

Der dette for mange kan virke uhåndgripelig, er unikt verifiserte digitale eiendeler sammenlignbart med tilsvarende fysiske samleobjekter. Samlerverdien settes av opplevelsen av at en eier noe unikt, frikoblet objektets funksjonelle verdi.

Sett med et nasjonalt perspektiv anslår en analyse utført av Arcane Research og EY at så mye som 300 000 nordmenn eier kryptovaluta, med en ytterligere 100 000 som har en ambisjon om å kjøp kryptovaluta i løpet av 2021.

Ikke bare finnes mye av det vi tidligere oppbevarte i bankbokser i digital form spredt ut over nettet, men teknologien har banet vei for nye typer digitale eiendeler. Den fysiske bankboksen er kanskje død, men behovet for sikker lagring av sine digitale eiendeler, passord, nøkler, identitet og viktige dokumenter er mer aktuelt enn noensinne.

Det norske fintech-selskapet Lifeplanner har for lengst sett denne muligheten og har lansert en tjeneste der det er mulig å samle alle sine digitale eiendeler i en digital safe.

For bankene representerer en digitalisering av bankboksen en gylden mulighet for å skape nye digitale inntektsstrømmer ved å gjøre bankboksen relevant for en digital tidsalder. Det viktigste konkurransefortrinnet for en tilbyder av en slik tjeneste er tillit, og norske banker er velsignet med svært høy grad av forbrukertillit. I motsetning til tradisjonelle banktjenester som i stor grad er nasjonale av natur strekker både behovet og vekstpotensialet for en digital bankboks seg langt utenfor nasjonale grenser. Muligheten er der, og dersom bankene selv ikke ønsker å gripe den, så er det neppe mangel på lovende fintech-startups som ønsker å ta denne posisjonen.