Europa risikerer å havne på sidelinjen i det teknologiske kappløpet. Mens USA og Kina bygger teknologiske imperier, sliter Europa med å holde tritt. Frem til nå har Europa levd godt i skyggen av USAs digitale suverenitet, men i løpet av kun få måneder har det som en gang var en alliansepartner vist gjennom en serie handlinger og uttalelser at verden som vi kjenner den vil aldri bli den samme igjen.
Avhengigheten av utenlandske teknologiselskaper har lenge vært en tikkende bombe for Europas økonomiske og digitale suverenitet, noe Sintef påpekte allerede i 2022. Skal vi sikre vår framtid, må vi handle nå.
For å sikre vår egen fremtid må Europa finne sin egen vei og investere i egne strategiske teknologier. Halvledere, kunstig intelligens og kvantedatabehandling er morgendagens økonomiske ryggrad. Initiativer som European Chips Act er et viktig steg, men langt fra nok. Europa må gå enda hardere til verks for å sikre egen produksjon og utvikling.
Europa har allerede forskning i verdensklasse, men altfor sjelden ser vi kommersiell suksess med utspring i forskning på samme måte som vi ser i Silicon Valley. Vi må skape bedre bindeledd mellom forskning og industri, og legge til rette for at teknologiske oppstarter vokser i Europa – ikke flytter ut. Dette betyr at trippel helix modellen for forskningsbasert innovasjon der myndigheter, forskning og industri møtes må konstrueres basert på kommersielle prinsipper, ikke politiske føringer.
Det må være økonomisk gunstig å starte og skalere høyteknologiske bedrifter, og vi trenger skattesystemer som legger til rette for dette. Skalering av høyteknologiske bedrifter innen bioteknologi, halvlederindustri og lignende er kapitalkrevende, og de teoretiske formuesverdiene kan fremstå skyhøye før en eneste krone er tjent. Formuesskatten i in nåværende form ekskluderer Norge fra å være med på denne reisen.
Europa trenger en digital infrastruktur som kan konkurrere med amerikanske og kinesiske. Hvorfor bruker europeiske selskaper amerikanske skytjenester? Fordi vi ikke har konkurransedyktige alternativer. GAIA-X, EUs forsøk på en felles europeisk skyplattform, er en start, men langt fra nok for å konkurrere med innovasjonskraften og skalerbarheten som ligger i plattformene fra Amazon, Google og Microsoft. Uten massiv satsing forblir vi leilendinger som er avhengig av skytjenestene fra vasallene fra den gale kongen i vest.
Europa er sårbare for geopolitiske spenninger. Vi importerer sjeldne jordmetaller fra Kina og halvledere fra Taiwan. Hva skjer om disse forsyningslinjene kuttes? Vi må sikre vår egen tilgang til kritiske råvarer og bygge produksjonskapasitet innenfor egne grenser. Dette vil kreve at vi tar noen ubehagelige diskusjoner knyttet til blant annet mineralutvinning på havbunnen. Det er kanskje ikke det rette å gjøre, men mulig det er det minst dårlige alternativet vi har akkurat nå.
Ryggmargsrefleksen i Europa i møte med teknologisk innovasjon har vært å sette i gang en komité for å utrede hvordan enhver nyvinning kan reguleres. Som resultat har EU blitt verdensmester i regulering, men ikke alltid på en måte som fremmer innovasjon.
Dette er imidlertid i ferd med å forandre seg.
Tidligere i år lanserte EU den såkalte Omnibus-pakken, som har som hensikt å forenkle bærekraftsrapportering, og heve terskelen for hvilke selskaper som omfattes av reguleringen. Nå nylig ble det kjent at EU kommisjonen vil lansere en revidert utgave av GDPR innen sommeren. Tanken bak GDPR var helt rett, men implementeringen skapte unødig byråkrati og hemmet innovasjonskraften blant Europeiske bedrifter.
Disse signalene viser at EU tar næringslivets behov på alvor og setter konkurransekraft og økonomisk vekst i høysetet. Skal Europa fortsette å hevde seg, men samtidig leve opp til sine verdier, må vi finne en sunn balanse mellom regulering og innovasjonskraft.
Avslutningsvis er utdanning og kompetansetilgang nøkkelen for Europa å innta en posisjon som digitalt og teknologisk selvforsynt. Det må være attraktivt å skape sin fremtid i Europa, og samtidig må vi åpne dørene for høyt kvalifisert arbeidskraft fra resten av verden i en tid polariseringen råder.
Teknologisk suverenitet handler ikke bare om økonomi – det handler om Europas framtidige posisjon i verden. Skal vi unngå å bli en digital vasallstat for USA og Kina, må vi investere, innovere og handle nå. Europa har kun én sjanse – vi kan ikke la den gå fra oss.
