Ryktet om bankenes død er betydelig overdrevet

This blog post is in Norwegian and is originally published on the Norwegian business news site e24.no

Banktjenester er essensielle, men banker er ikke det. Dette uttalte Bill Gates i 1994 i internetts barndom. Med fremveksten av mobilitet, delingsøkonomien og nye digitale forretningsmodeller spås nok en gang bankenes død. Etter at AirBnB har blitt utropt til den største hotellkjeden i verden uten å eie et eneste hotellrom er disruptiv innovasjon et begrep alle snakker om. Som følge av dette ser markedsledende aktører som Blockbuster seg slått av Netflix og begrepet «Kodak moment» gis en ny mening når Kodak går konkurs som følge av manglende omstillingsevne.

Basert på dette sammenlignes banktjenester med lignende bransjer og selskaper som har vært ofre for disruptiv innovasjon. I sin kommende bok hevder Brett King å ha studert disruptiv innovasjon gjennom 250 år, og konkluderer med at det er ingen bransjer i historien som har overlevd teknologisk disprupsjon uskadd.

Få bransjer har vært gjennom så omfattende teknologiske endringer som finansbransjen siden det første beviset på bankvirksomhet fra år 350 f. Kr . Det blir dermed feil å sammenligne finansbransjen med hva som skjer med musikk- og underholdningsbransjen, taxinæringen og andre bransjer som har blitt digitalisert de siste ti årene. Ingen av disse bransjene må forholde seg til samme grad av myndighetsregulering, kapitalkrav og høye inngangsbarrierer. Den eneste likheten er at finansbransjen vil også oppleve en tilsvarende digitalisering i årene som kommer. Her har norske banker og forsikringsselskap lang tradisjon for å utnytte de teknologiske mulighetene hele veien i både produksjon, samhandling og i dialog med kunder . Dette har resultert i en robust næring med en kostnadseffektiv finansiell infrastruktur og den høyeste produktivitetsveksten i Fastlands-Norge. Som et resultat av denne utviklingen ligger Norge i verdenstoppen når det gjelder kortbruk, og Europas første nettbankkunde var i Hedmark i Norge.

Men dette må ikke bli en hvilepute for etablerte aktører. Finansbransjen står foran en perfekt storm av endringer som vil endre landskapet for finansielle tjenester i årene som kommer.

Regulatoriske rammer kan endres over natten og senest i slutten av mars ble det foreslått en ny pengepolitikk for Island som fratar bankene muligheten til å utstede kreditt ved opprettelse av nye lån.

Handels- og reiselivsaktører som Komplett og Norwegian tar utgangspunkt i kundedata, sterke merkevarer og starter egne banker og forsikringsselskap som komplementære tilbud til eksisterende virksomhet. Telenor rapporterer at finansielle tjenester står for 9 prosent av inntektene i Pakistan, og starter en fullskala digital bank i Serbia som skaffer seg 50.000 kunder i løpet av kort tid.Teknologigiganter som Apple, Facebook og Google lanserer betalingstjenester som Apple Pay, Google Wallet og Facebook Pay bare for å nevne noen. Selv om ingen av disse har planer om å bli banker , så skaper de en posisjon mellom bankene og kundene, og skaper dermed avstand mellom bank og forbruker. Delingstjenester som AirbnB kommer med inkludert innboforsikring og Uber tilbyr ansvarsforsikring som en integrert del av tjenesten.

Det er ikke bare etablerte aktører som ønsker seg en bit av finansbransjen. Det er i dag flere tusen fintech-selskaper som alle ønsker å radikalt endre finansbransjen slik vi kjenner den i dag. Alt fra selskaper som Transferwise og Currencycloud som ønsker å revolusjonere utenlands-betalinger til «peer to peer (P2P) lending» som er estimert å vokse til 1 billion dollar innen 2025. Samtidig oppfattes ikke tradisjonelle banktjenester som relevante for den oppvoksende generasjonen, og 71 prosent ville heller gått til tannlegen enn å høre på hva bankene har å si.

Bransjen kommer til på endres, og for enkelte vil det blir smertefullt. Men som historien har vist oss vil de beste bli bedre og de som ikke evner å holde tritt vil dø ut. Eksisterende aktører må tilpasse sine forretningsmodeller, verdikjeder og distribusjonsprosesser og det vil på sikt være en konsolidering blant utfordrerne. Gjennom overgang til stadig nye kanaler fra bankfilial til minibank, bank i butikk, nettbank, mobilbank en som den nye hverdagsbanken og nå senest klokkebank, har bankene vist seg å være tilpasningsdyktige over tid. Finansnæringen foreslås av BI som en bransje som kan bidra til fremtidig vekst for Norge, og samtidig begynner vi å se en vekst i antall norske fintech-selskaper.

Ved å se på mulighetene som ligger i digitalisering og nye forretningsmodeller har den norske finansbransjen et unikt utgangspunkt når det kommer til å skape morgendagens bank.