Bitcoin er mer enn en spekulativ valuta

This blog post is in Norwegian and was originally published at e24. For My english-speaking readers, I recommend Google Translate.

Siden lanseringen av bitcoin i 2009 har det vært et omdiskutert tema, og for mange synonymt med valutaspekulasjon, svarte penger, en mystisk opprinnelse og ideologiske visjoner. Fellestrekket ved kontroversen rundt bitcoin er sterkt knyttet til bitcoin som valuta. Det er i denne sammenheng viktig å skille mellom bitcoin som valuta og blockchain, som er den underliggende teknologien bak bitcoin.  Blockchain-teknologien kan sees på som en offentlig distribuert hovedbok eller database, og det er her det store potensialet ligger.

Valutaen har vært svært volatil og har opplevd kurssvingninger fra 1,245 USD på topp til bunnen på 178 USD i januar i år. I tillegg kommer avsløringen av det illegale nettstedet Silk Road som benyttet bitcoin som primær valuta og ønsketekninger om bitcoin som alternativ valuta for kriserammede land som Hellas.

Men bitcoin er fortsatt i en tidlig fase og kan sammenlignes med måten Napster og lignende fildelingstjenester utfordret musikkbransjen i år 2000. Men Napster var kun beviset på at distribusjon av musikk gjennom fildeling var mulig og ikke lenge etter lanserte Apple iTunes som kommersialiserte digital distribusjon av musikk. Dersom bitcoin er finansbransjens Napster, så er det stor sannsynlighet for at finansbransjen vil få sin iTunes basert på blockchain teknologien.

Det siste året har flere fått øynene opp for disse mulighetene, og både finansinstitusjoner, investorer og nasjonale myndigheter ønsker å være med på den videre utviklingen.

Citibank er en bank som annonserte nylig at de er i ferd med å utvikle sin egen løsning, Citicoin for å skaffe seg en bedre forståelse av hvordan digitale valutaer vil forme fremtidens finansbransje. Dette underbygges av Goldman Sachs, som er tydelige på at digitale valutaer vil forme fremtidens finansbransje og Santander som hevder å ha identifisert 25 bruksområder der blockchain teknologien kan appliseres. I tillegg er alle de største navnene innen venturekapital involvert i investeringer i bitcoin, med skandinaviske Northzone som intet unntak. Men det er ikke bare privat kapital som er satser på digitale valutaer, den amerikanske sentralbanken har i samarbeid med IBM igangsatt et prosjekt for å utvikle en egen blockchain med hensikt å etablere en digital representasjon av en sentralisert valuta som dollaren.

I tillegg til økende interesse for blockchain-teknologien, er det en rekke potensielle konkrete bruksområder, med ulik modenhetsgrad.

Pengeoverføringer på tvers av landegrenser er i dag en svært kostbar tjeneste som også ofte tar lang tid å gjennomføre. En distribuert reskontro som blockchain muliggjør potensielt både betalinger, clearing og oppgjør i sanntid. Australske banker som WestPac, ANZ og Commonwealth Bank of Australia utforsker muligheten for å kombinere nasjonal betalingsinfrastruktur med den distribuerte betalingsprotokollen Ripple for internasjonale sanntidsbetalinger. Dette viser hvordan nasjonale initiativ knyttet til sanntidsbetaling potensielt kan kombineres med blockchain for å skape en løsning som kombinerer det beste av begge verdener. En mulig løsning er å benytte standarden for betalingsformidling, ISO 20022 som meldingsformat og blockchain-teknologien for å bekrefte at transaksjonen har funnet sted.

Kostnader og kompleksitet knyttet til betalinger gjelder også netthandel, som opplever stort kundefrafall i betalingsøyeblikket, og må betale høye gebyrer til kredittkortnettverkene Visa og Mastercard. Både Microsoft, Dell og en rekke andre nettbutikker har begynt å akseptere bitcoin som betaling, og selskaper som Bitstamp og Bitpay tilbyr løsninger med sanntids oppgjør konvertering til dollar i kjøpsøyeblikket. Løsningen har en forenklet utsjekk og en flat gebyrstruktur som ligger lavere enn Visa/Mastercard.

Digitale valutaer vil også potensielt fjerne den nedre grensen for størrelsen på betalinger, noe som åpner for nye muligheter innen mikrotransaksjoner. For eksempelvis mediebransjen vil dette åpne for nye inntektsmodeller basert på pay-per-use/pay-per-view, der det er mulig å kapitalisere sidetrafikk gjennom automatiserte mikrotransaksjoner til en marginal pris for hver sidevisning. Til sammenligning har en standupklubb i Barcelona tatt i bruk ansiktsgjenkjenningsteknologi for å ta seg betalt per smil for å stoppe frafall av publikum.

Et av de mest spennende bruksområdene for blockchain-teknologien er etableringen av smarte kontrakter, hvor kontraktens formål gjennomføres automatisk når forhåndsdefinerte betingelser blir oppfylt. Dette kan forenkle en rekke finansielle prosesser produkter som aksjer, obligasjoner og derivater uten involvering av tredjeparter og manuelle operasjoner.

I Norge har dette også stort potensiale som et neste steg i innføringen av Elektronisk Handel i planleggingen, gjennomføringen og oppfølgingen av offentlige anskaffelser av varer og tjenester, der smarte kontrakter kan benyttes til å automatisere manuelle operasjoner knyttet til saksbehandling og kontraktsoppfølging basert på standardiserte formater gjennom EHF og BIS.

For en potensiell fremtid der hver tredje jobb kan bli erstattet med roboter de neste 20 årene kan smarte kontrakter potensielt spille en sentral rolle i de tilfeller kunstig intelligens kan stå juridisk ansvarlig for sine handlinger.

Dette er kun nonen eksempler på bruksområder for digitale valutaer, men det viser at det eksisterer et uforløst potensiale i å utforske temaet fremfor å avfeie bitcoin som en spekulativ valuta for svart økonomi.

Digitale valutaer vil nok ikke erstatte tradisjonelle fiat valutaer, men den underliggende teknologien vil gjøre transaksjoner raskere, sikrere og mer effektive. I tillegg er bruksområdene for en distribuert reskontro ikke begrenset til valuta og finansielle tjenester, men kan potensielt revolusjonere måten vi ser på digitalt eierskap i fremtiden.