Digitalisering er ikke forbeholdt fremtiden, det er nå det skjer

This blog post was originally published in e24 (in Norwegian).

Digitalisering vil føre til massive endringer i årene som kommer og bank og finansbransjen er blant bransjene som rammes først og hardest. Konsekvensen av dette er at en rekke banker tar grep for å møte den varslede omstillingen, som i tillegg viser seg at kommer raskere enn først antatt.

Mens flere banker nedbemanner og rigger seg for digitalisering er sannheten at denne utviklingen har vært varslet en god stund, og i mange tilfeller er fremtidens finansbransje her allerede.

Betaling er allerede i ferd med å flytte seg fra plastkortet over til smarttelefoner og smartklokker, fitnessarmbånd og biler. Bankkortet vil ikke byttes ut over natten med én ny betalingsform, men måten vi betaler for vil være i mye større grad kontekstuelt betinget. Elevene ved Sandefjord Videregående skole har kjøpt lunsjen sin med mobilen i skolekantinen siden i fjor sommer. VISA og Accenture har allerede integrert betaling som en funksjon i smarte biler. På en rekke brukersteder i USA kan du betale med American Express gjennom fitness-armbåndet, Jawbone. Her i Norge kan du også betale kirkekollekten med mobilen.

Finansbransjen opplever allerede at spillereglene er endret, og likhet med hvordan media- og telekombransjen en årrekke opplever at nye digitale tjenester som adresserer alle brukere uavhengig av kundeforhold er kampen om de digitale bankkundene allerede i full gang mellom betalingsappene mCASH, MobilePay og Vipps.

Robotene er her allerede og det er ikke tradisjonelle industrijobber som vil erstattes. Alt som kan digitaliseres vil digitaliseres og automatiseres. Dette inkluderer saksbehandlere og funksjonærer i både privat og offentlig sektor. Hos BN Bank i Trondheim gjør allerede en virtuell robot det meste av rutinearbeidet når nye lånesøknader skal behandles. Men også finansielle rådgivere vil erstattes av roboter. I 2015 stod robotrådgivere for omkring 100 milliarder dollar i USA alene, og robotrådgivningsplattformer som Betterment og Wealthfront vokser stadig i popularitet. Det er allerede hedgefond som forvaltes helt uten menneskelig interaksjon hvor flere roboter benytter ulik teknologi og former kunstig intelligens for å analysere markedet og «stemmer» på hvilke handler som skal gjennomføres.

Crowdfunding og P2P-lån der privatpersoner gis tilgang til å investere eller låne ut penger gjennom digitale plattformer har eksistert i over 10 år allerede og globalt anslås volumet på crowdfunding å ha vokst fra 6 milliarder i 2013 til 16 milliarder USD i 2014, og estimeres å ha doblet seg til 34 milliarder USD i 2015, og ifølge Nordic Crowdfunding Alliance har det blitt samlet inn over 9,6 millioner Euro i perioden 2012 – 2015 i de nordiske landene. I Storbritannia har FCA (Financial Conduct Authority) allerede tilpasset regelverket for utlånsvirksomhet til å inkludere crowdlending-plattformer for å sikre utlåners rettigheter. Flere av P2P-lån plattformene er børsnotert, og en rekke banker etablerer enten egne crowdfunding- og P2P-plattformer eller etablerer partnerskap med nye aktører.

Blockchain er teknologien bak bitcoin og vil revolusjonere måten transaksjoner utføres på, og er en av teknologiene som vil endre både finansbransjen og en rekke andre bransjer. Artisten Imogen Heap ga ut sin siste sang ved hjelp av blockchain-teknologien og begrunnet valget med at blockchain vil gi en transparent og sanntids distribusjon av digital musikk.

Finansbransjens Uber er Uber. Så mye som 30% av Uber-sjåfører i USA har ingen bankforbindelse, men benytter en debetkonto som tilbys av Uber som en del av tjenesten. Uber tilbyr også finansiering for de som ønsker å bli Uber-sjåfør, men ikke eier egen bil. Dette viser tydelig hvordan gårsdagens produkter allerede i dag blir integrert som en del av en mer helhetlig tjeneste og kundeopplevelse der tradisjonelle bransjeskiller viskes ut.

Verken delingsøkonomi eller disruptiv innovasjon er noe nytt, selv om vi nylig har fått øynene opp for dette i Norge. For snart ti år siden gikk jeg og en kamerat gatelangs i Oslo sentrum for å kartlegge andelen privateide parkeringsplasser med håp om å etablere en P2-P parkeringstjeneste etter inspirasjon fra tilsvarende tjenester som allerede var etablert i Storbritannia. Selv om delingsøkonomi er i vinden, er det sannsynlig at selv morgendagens unge fortsatt vil sette pris på en fast inntekt og å eie sitt eget hjem.

Disruptiv innovasjon på sin side stammer fra «creative destruction» hvor eksisterende forretningsmodeller og prosesser revolusjoneres og de gamle strukturene dør ut og erstattes av nye. Dette ble formulert i allerede 1949 av Joseph Schumpeter som en tolkning av Karl Marx.

Løsningen på omstillingen vi står midt oppe i er ikke å konkurrere om å mene mest mulig om temaet, bestille utredninger eller sende toppledelsen på teknoturisme til Silicon Valley. Det er ikke én sentral beslutning som kan sørge for nødvendig digital omstilling. Reell endring må ha sitt utspring i en kulturendring som må forekomme på alle nivåer av organisasjonen i både private og offentlige virksomheter. Sverige har i den forbindelse for lengst utfordret sin egen versjon av janteloven og konsesuskultur, og resultatet er at de hylles internasjonalt som en «tech superstar» fra nord.

Med en digital infrastruktur i verdensklasse har vi i Norge alle forutsetninger for å lykkes, men det krever handling. Spørsmålet er ikke når denne utviklingen vil treffe Norge, men i hvilket omfang det vil endre dagens forretningsmodeller og adferd og hva vi gjør i dag. Vi har alle forutsetninger for å lykkes med digitalisering såfremt vi evner å utnytte de konkurransefortrinnene vi har til å gripe mulighetene som allerede er her fremfor å omtale utviklingen som et mytisk dyr.