Identitet i en digital verden

This post was originally published at Dagens Næringsliv (in Norwegian)

Hver person, ting og entitet har sin egne unike identitet, og evnen til å bevise denne er nøkkelen til alt fra å logge inn på Facebook til å levere inn selvangivelsen. Vi omgir oss med ulike former for digitale identitetsløsninger som gir oss tilgang til innhold, foreta betalinger og kommunisere gjennom dagen. Samtidig henger mange av prosessene og reglene knyttet til opprettelse og verifisering av identitet igjen i den fysiske verden med signaturer, papirbasert ID og fysisk oppmøte.

Et av de største hindringene for finansiell inkludering er manglende evne til å verifisere egen identitet. Hele 1,5 milliard mennesker står på utsiden av det finansielle systemet grunnet manglende evne til å legge frem papirer for å bevise sin egen identitet for å oppfylle standard hvitvaskingsregleverk. Selv i Norge er det til tross for høy digitale modenhet fortsatt krevende å opprette en bankkonto for barn uten fysisk oppmøte fra begge foreldre, samt fremleggelse av papirbaserte ID-papirer i form av pass eller fødselsattest.

Men fordelen med en digital identitetsløsning strekker seg langt utover finansiell inkludering og digitale banktjenester. En lovlig identitet er også avgjørende for tilgang til helsetjenester og utdanning, samt grunnleggende rettigheter for flyktninger. Avhengigheten av en papirbasert identitet gjør befolkningsgrupper i konfliktområder spesielt utsatt, og ID-papirer er som regel det første som destrueres i forbindelse med barnearbeid og menneskehandel.

FN har satt det som et av sine globale bærekraftsmål å kunne tilrettelegge for en lovlig identitetsløsning for hele verdens befolkning innen 2030. Dette målet støttes også av Verdensbanken gjennom «Identification for development»-programmet som har som hensikt å bistå utviklingsland å nå dette målet.

I Norge har regjeringen besluttet å inkludere elektronisk ID i fremtidig nasjonalt ID-kort, men løsningen har blitt utsatt ved gjentatte anledninger. Samtidig tilbyr Estland som foregangsland en digital ID-løsning som er tilgjengelig for alle som vil bli digitale borgere av Estland. En av de store fordelene ved en slik løsning er muligheten for beskatning av digitale tjenester, og Estland utforsker allerede muligheten til å utvide ordningen basert på blockchain-teknologi.

Bruken av blockchain for å etablere tillit i en digital identitetsløsning var også et av hovedtemaene ved ID2020-konferansen som ble avholdt hos FN i mai i fjor der fokuset var å samle bedrifter og nasjonale myndigheter til å samarbeide om målet om å etablere en global digital identitetsløsning.

Som følge av dette er flere bedrifter i gang med utvikling av blockchain-baserte identitetsløsninger. Deloitte utvikler en digital identitetsløsning basert på blockchain, og Microsoft samarbeider med ConsenSys og Blockstack om en open source identitetsløsning basert på blockchain.

Ettersom våre liv i større grad integreres i digitale tjenester har EU-kommisjonen foreslått at nasjonale elektroniske ID-løsninger også skal brukes til innlogging i digitale tjenester som Facebook, Twitter og Uber. Facebook på sin side tar saken i egne hender, og har bygget sitt digitale økosystem rundt forvaltningen av vår sosiale digitale identitet, og ifølge grunnleggeren av Pirate Bay kan Facebook regnes som verdens største nasjon med sine egne regler for etikk og sensur.

Den største utfordringen knyttet til digitale identitetsløsninger er knyttet til registrering av en digital identitet i første omgang. Av verdens identitetsløse befolkning er det en uforholdsmessig stor andel kvinner og barn, hvor det er anslått at så mye som 750 millioner barn har ingen juridisk identitet, og en måling foretatt i 2012 anslo at 230 millioner barn under fem var ikke registrert med noen form for identitet.

Teknologi alene er ikke løsningen på å gi hele verden befolkning en lovlig identitet, men blockchain-teknologien gjør det mulig å opprette et desentralisert globalt identitetsregister hvor hvert individ eier sin egen identitet uten inngripen fra utenforstående. Det er paradoksalt at vi setter vår lit til fysisk verifikasjon av papirbaserte ID, når dette i mange tilfeller er det svakeste leddet til ID-tyveri, hvitvasking og tilgang til grunnleggende rettigheter.