Digitalåret 2018

This blog post was originally published at Dagens Næringsliv (in Norwegian).

Digitalisering har vært et tema som har vært vanskelig å overse i 2017, og selv om det tidvis kan fremstå som en hype, så er det lite som tyder på at dette er et fenomen som vil gå over. Norske virksomheter må heller forberede seg på en vedvarende tilstand kontinuerlig endring er den nye normalen der det kommende året vil by på nye digitale muligheter og utfordringer.

Tingenes internett vil omsider ta form i året som kommer. Etter årevis med spådommer om smart forbrukerelektronikk og kjøleskap som bestiller egen melk, vil det industrielle tingenes internett bidra til en digital revolusjon i tradisjonelle industrier som fiskeoppdrett, bygg og anlegg, shipping og offshore. Utrullingen av neste generasjons høyhastighetsmobilnett (5G) kan fremstå trivielt fra et forbrukerperspektiv, men vil representere store muligheter for virksomheter som har behov for hurtig overføring av store datamengder på eksempelvis fiskemerder der trådløs tilgang er eneste mulighet. Kombinert med økende tilgjengelighet på maskinvare som muliggjør avansert prosessering ved endepunktet (edge computing) vil ta kunstig intelligens ut av datarommet og skyen og ut til produksjonslinjen der beslutninger kan skje autonomt og i sanntid uten menneskelig interaksjon. Sintef-prosjektet Artifex utvikler et ubemannet oppdrettsanlegg som første steget på vei til et fullstendig autonomt anlegg på sikt. Bergensfirmaet Disruptive Technologies utvikler på sin side sensorer som kan styre energibruken i bygningsmasse på en ny måte og dermed bidra til store besparelser i energiforbruk. Gartner anslår at det allerede er 8,4 milliarder «ting» tilkoblet internett, en økning i 30% fra i fjor, og IDC spår at 40% av dataprosessering vil skje ved endepunktene innen få år.

Blockchain, teknologien bak bitcoin har kommet litt i skyggen av den elleville verdiutviklingen innen kryptovalutaer denne høsten. Etter en utforskende fase der mange av teknologiens barnesykdommer har blitt identifisert står vi ved et veiskille der 2018 vil være året der vi vil se hvorvidt de teoretiske bruksområdene som er identifisert vil fungere i praksis. Statoil har blant annet gått sammen med BP, Shell og storbankene ING og ABN Amro om å utvikle en blockchain-basert handelsplattform for råvarer som skal settes i produksjon våren 2018. Logistikkselskapet UPS har også annonsert at de vil effektivisere sin verdikjede ved hjelp av blockchain der alle deltakere i deres globale logistikknettverk vil ha tilgang til den samme informasjonen. Introduksjonen av fullt transparente ende-til-ende verdikjeder vil redusere risikoen for forfalskninger som for eksempel falske medisiner som i dag koster legemiddelindustrien 200 milliarder dollar årlig.

Kunstig intelligens har vært et av de store temaene i 2017, og det vil være enda mer relevant neste år. Allerede i dag omgir de fleste seg med teknologiene som inngår innen paraplybetegnelsen kunstig intelligens, enten du benytter deg av ansiktsgjenkjenning for å logge på nettbanken eller chatter med en virtuell agent som gjennom naturlig språkbehandling forstår hva kunden ønsker å oppnå. Kunstig intelligens vil ikke manifestere seg som fysiske roboter slik vi har sett på film, men vil inngå i stadig flere spesialiserte områder der det handler om å behandle store mengder data som for eksempel investeringsrådgivning.

Personvern og datasikkerhet blir stadig viktigere ettersom alt som kan digitaliseres vil digitaliseres. Når teknologien tar en stadig større rolle i virksomheters kjernevirksomhet må fokuset på sikkerhet skjerpes. PST har allerede bedt regjeringen skjerpe sikkerhetsloven med strengere krav til IT sikkerhet der det gis anledning til å straffeforfølge de som fusker i faget. EUs forordning for personvern, The General Data Protection Regulation (GDPR), blir norsk lov i 2018 og vil skjerpe kravene til behandling og lagring av personopplysninger.

Der disse megatrendene vil forme de store linjene, vil det være en hel underskog av muligheter blant tilgrensende teknologier, både eksisterende og nye.

Selv om digitaliseringen byr på mange muligheter har Norske virksomheter en større appetitt på digital kompetanse enn hva som er tilgjengelig i markedet. Kritisk spesialistkompetanse som for eksempel datasikkerhet er mangelvare og utvalget dyktige teknologer er fortsatt en forholdsvis homogen gruppe hvor over 80 prosent av arbeidstakerne er menn. Ettersom kompetansen som etterspørres krever en høy grad av formalkompetanse må teknologinteressen vekkes tidlig nok til at flere kvinner velger realfaglig utdanning. Samtidig er det viktig å løfte frem Norge som teknologinasjon for å tiltrekke oss den beste kompetansen fra hele verden.

Vi har allerede høstet internasjonal oppmerksomhet med 160% økning i investeringer i startups i Oslo i 2017, vi blir til stadighet ansett som verdensledende innen digital infrastruktur, og har etablert en næringsklynge for fintech med ambisjon om å internasjonalisere norsk finansteknologi. Dette bør være sentrale tema i markedsføringen av Norge i året som kommer som noe mer enn bare fjorder og fjell. Vi har alle forutsetninger for å lede an på verdensbasis, men vi må tørre å være stolte av det vi har oppnådd uten å stagnere i vår egen selvtilfredshet.