Hva skal vi egentlig med kontanter?

This post was originally published in Dagens Næringsliv (in Norwegian).

Det kontantløse samfunn er et av temaene som skaper debatt når det gjelder digitalisering av bank og samfunn. På den ene siden er fysiske kontanter fellesnevneren for korrupsjon, skatteunndragelse og hvitvasking av penger. Men på samme tid som kontantenes anonymitet fungerer som en tilrettelegger for den illegale økonomien, frykter mange at mangelen på anonymitet vil føre til et samfunn der individuell frihet er begrenset.

Ifølge den svenske sentralbanken utgjorde kontanttransaksjoner to prosent av alle utbetalinger i Sverige i 2015, mens kontanter i Norge står for mindre enn tre prosent av det totale beløpet i omløp ifølge Norges Bank. De skandinaviske landene er også blant de minst korrupte og mest transparente i verden.

Samtidig viser meningsmålinger i Sverige, som leder kappløpet mot et kontantløst samfunn, at negative holdninger knyttet til avskaffelse av kontanter øker i takt med utviklingen mot et kontantløst samfunn.

Selv om kontanter fortsatt er mye brukt i flere land, er trenden tydelig. Bruken av fysiske kontanter er nedadgående. Selv i USA, hvor kontanter står for en tredjedel av alle kjøp, faller bruken. Samtidig øker mengden av kontanter som utstedes. For 40 år siden var det rundt 80 milliarder kroner av kontanter i omløp. I dag er dette tallet nesten tyvedoblet, til omtrent 1,5 milliarder dollar i omløp. I samme periode har mengden 100-dollarsedler økt fra 25 prosent på midten av 1970-tallet til rundt 80 prosent i dag.

Den åpenbare forklaringen er inflasjonen, men økningen har overskredet inflasjonen med god margin. Ifølge Kenneth Rogoff drukner verden i kontanter, og det gjør oss fattigere og mindre trygge. Han argumenterer i sin bok «The Curse of Cash» at hovedforklaringen er at kontanter er det foretrukne middel for verdiskaping i svarte markedsøkonomien. Hans løsning? Fase ut de større sedlene.

Indias statsminister glemte kanskje å lese detaljene i Rogoffs forslag om at dette skulle bli gjennomført over flere år og kunngjorde i november i fjor, med bare noen få timers varsel, at alle 500- og 1000-rupisedler ville opphøre som lovlig betalingsmiddel. Dette var en del av en sjokkdoktrine for å ramme det kontantsentriske svarte markedet, rense landet for falske sedler og øke andelen av befolkningen som tar del i den formelle og skattepliktige økonomien.

Selv om Indias plutselige og raske demobilisering skapte mye oppstyr og utbredt kaos, planlegger flere andre land det samme. Den europeiske sentralbanken har besluttet å ta ut 500-euroseddelen fra sirkulasjon innen utgangen av 2018, og Sverige har gjort det samme som en gradvis øvelse nesten uten at noen har merket det, ettersom kontanter knapt brukes.

Denne utfasingen oppnås ikke uten en sofistikert digital infrastruktur. I Norge er digitale kortbetalinger den mest kostnadseffektive betalingsmåten for både forbrukere og brukersteder.

Selv om det er mange fordeler ved å avskaffe kontakter er det noen bekymringer ved å eliminere kontanter helt. Med dagens systemer for betalingsformidling er en verden uten kontanter en verden hvor hver transaksjon må verifiseres av en sentral tredjepart og kan spores og overvåkes.

Kontanter har også en teoretisk mulighet til å begrense pengepolitikken ved å motvirke innføring av negative renter. Mens dette oppfattes som et negativt trekk fra myndigheter og sentralbanker, oppfatter mange personer fysiske kontakter som en sikkerhetsventil som gir borgere et virkemiddel i møte med potensielle politiske trekk av sentralbanker.

For å fullstendig digitalisere betalinger uten å skade individuell frihet undersøker flere sentralbanker, inkludert Norges Bank, muligheten for å utstede digitale kontanter – som en digital representasjon en digital representasjon av en nasjonal valuta med de samme egenskapene som fysiske kontanter. Det vil si at hver person har muligheten for å gjennomføre en transaksjon uten verifikasjon fra en sentralisert tredjepart.

En fullstendig desentralisert blockchain vil gjøre dette mulig ved at transaksjonen verifiseres i sanntid mellom partene involvert, og vil være det beste alternativer for å sikre anonymitet og suverenitet over egne midler.

Selv om det gir mening å kvitte seg med kontanter for å forebygge økonomisk kriminalitet, korrupsjon og hvitvasking, må vi være oppmerksomme på de uforutsette konsekvensene. Selv om bruken av fysiske kontanter er fallende bør vi ikke forlate kontanter uten en form for desentralisert sikkerhetsventil som sikrer anonymitet og individuell frihet