Nye digitale forretningsmodeller eller digitaliserte raskere hester?

This is a transcript of my speech at Futurebank conference in Oslo (in Norwegian)

Norsk finansbransje har i lang tid vært langt fremme på teknologiutviklingen, og har særdeles mange suksesshistorier å vise til. Da produktivitetskommisjonen la frem sin første rapport, fortalte tallene at nettopp finansbransjen var den bransjen på fastlands-Norge med høyest produktivitetsvekst. Og denne veksten har i stor grad kommet kundene til gode.

Den første kunden som fikk nettbank i Europa var her på Hamar, og Nordens (og dermed mest sannsynlig verdens første) rene digitalbank var Skandiabanken som vi het på den tiden. Så med dette burde vi vel kunne lene oss tilbake og si at det er typisk norsk å være god?

Dette var kanskje holdningen da fintech begynte å blomstre opp som et begrep for en del år siden.  Men på samme måte som mange sa at bank på internett aldri kom til å bli stort da en gjeng gründere satt seg ned for å lage en ren digitalbank i Bergen for 20 år siden har det vist seg at det fortsatt er mye uutforsket terreng når det kommer til digitale banktjenester.

Digitalisering er ingen engangsøvelse, og der vi tidligere har vært dyktige til å digitalisere eksiterende prosesser for å løse kjente oppgaver raskere og mer kostnadseffektivt handler det å være digitalt om å re-tenke sine prosesser og forretningsmodeller ved smart bruk av ny teknologi.

Etter å ha fulgt temaet i en årrekke vil jeg påstå at startskuddet som virkelig vekket en samlet norsk bransje kom våren 2015 med Vipps. Selv om dette var en tjeneste som hadde eksistert i mange år utenfor Norge måtte vi få det på nært hold for å se med egne øyne hvordan en enkel tjeneste som løste et tydelig men ikke uttalt behov hos norske forbrukere.

Siden da har fintech vokst fra å være et smalt felt til å eksplodere i markedet. For fire-fem år siden kunne jeg med enkelhet ramse opp samtlige fintech-selskap i Norge, hva de drev med og var på fornavn med samtlige av gründerne. Takket være et støttende økosystem og en oppblomstrende gründerånd i landet er heldigvis ikke lenger dette noe som er mulig.

En annen faktor som har vært avgjørende for å lykkes over tid som også reflekteres i måten norsk bank- og finansbransje tilnærmer seg fintech er en holdning om å samarbeide der vi kan og konkurrere når vi må. Med bakgrunn i dette tankesettet har vi fått vår egen nasjonale næringsklynge for fintech, og forhåpentligvis vil langsiktig og godt arbeid fra våre verter for Futurebank-konferansen, IKT-Norge og Finans Norge også gi oss en regulatorisk sandkasse der både etablerte aktører og startups kan få lov til å teste ut nye tjenester og ny teknologi uten den samme fallhøyden som man har i en så tungt regulert bransje som finansnæringen er.

Nå har vi alle gått på de samme konferansene i mange år og snakket om de samme tingene i årevis, så nå er det tid for handling, og min påstand og håp er at det er i 2019 det skjer! Jeg har brukt begrepet i mange år, men det er fortsatt gjeldende. Bransjen står foran en perfekt storm av endringer som sammen vil forme et ytt landskap for finansielle tjenester

September i år kommer omsider PSD2 i effekt i det norske markedet og markere en ny hverdag for både banker, forbrukere og eventuelle tredjepartsaktører som ønsker å tilby dagligbanktjenester som et supplement til egne tjenester.

Men PSD2 er kun katalysatoren for det som kalles open banking og utveksling av data og tjenester gjennom åpne grensesnitt. I Sbanken synes vi at september 2019 var litt lenge og vente, og har startet denne reisen på flere felt. Allerede i 2017 integrerte vi oss mot Coinbase for å tillate visning av kryptovaluta i mobil- og nettbanken. Dette var en tjeneste som skapte stor oppmerksomhet og var til glede for de kundene som brukte den. Over tid så vi at antallet kunder som faktisk benyttet seg av denne integrasjonen var for lavt til at vi videreførte denne. Uansetts, så var det viktigste for oss med dette erfaringene vi bygget ved å integrere en tredjepartstjeneste sikkert og brukervennlig i bankens digitale flater. Som en født digital bedrift må også vi forandre oss med tiden. DA Skandiabanken lanserte var slagordet «bli din egen banksjef». I disse tider der utviklerne er de nye heltene er det knapt noen som drømmer om å bli banksjef og få gullklokke, så da inviterte vi kundene våre til å «lage sin egen nettbank» høsten 2017. Siden da har vi sett et hav av kreativitet og smarte løsninger som er laget av kundene og for kundene.

Et tema jeg brenner for er å gjøre kundene i stand til å ta smarte økonomiske valg for fremtiden, og en viktig faktor her er å ha full kontroll over egen økonomi. Derfor har vi integrert oss mot Lånekassen som gjør at vi kan vise studielånet i nett- og mobilbanken. Sist ut har vi inngått avtaler med 16 norske banker om å utveksle data i forkant av PSD2, slik at våre kunder ikke trenger å vente til september på å få se alt på et sted.

Teknologi spiller også en viktig rolle i det hele, og kunstig intelligens er et av de feltene hvor Sbanken satser. Nylig fylte vår sparerobot 1 år, og våre kunder har siden da hatt muligheten til å få investeringsråd basert på en rekke faktorer analysert av AI fra fintech-selskapet Quantfolio, der jeg også er styreleder.

Når verden blir mer digital, så endres også kundeadferd. Forventningene til nett- og mobilbanken settes ikke lenger av bankene, men med den beste kundeopplevelsen på tvers av bransjer og tilbydere. Og selv om nettbanken fortsett brukes er en overveldende andel av trafikken på mobilen. Da er det ikke lenger godt nok å tilby en nedskalert versjon av nettbanken på en mindre skjerm. Bankene må omfavne muligheten for kundeinteraksjon som ligger i mobilen.  Men alt dette er ikke noe poeng å holde på med dersom det ikke løser reelle problemer for våre kunder. Da vil man ende opp med å sløse verdifull tid og ressurser på løsninger på jakt etter et problem.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *