Når utdaterte it-systemer blir en hodepine

Servers_at_LAAS_28FDLS_200729_0389

This post was initially published in Dagens Næringsliv (in Norwegian), and extended version in English can be found here.

Teknisk gjeld – gamle IT-systemer som må oppdateres og forbedres for å ikke falle sammen – har lenge vært et sentralt tema for enhver IT-avdeling og ethvert utviklermiljø. Du er ikke digital bare fordi du har lansert en app, og dersom du beveger deg for raskt i kundegrensesnittet uten å samtidig adressere underliggende teknologi vil du til slutt møte veggen. Hva er egentlig problemet, hvorfor ender så mange opp der, og hva skal til for å løse det?

“Legacy IT” kan enkelt oversettes til «gammel-IT». Selv om enkelte av utfordringene knyttet til dette er direkte resultat av et system som har gått ut på dato, forringes ethvert IT-system fra øyeblikket det settes i produksjon. Et tilsynelatende nytt system som ble hasteutviklet for å nå siste kvartals salgsmål kan eksponere organisasjonen for større risiko enn et gammelt system som trofast har gjort jobben sin i flere tiår. Hastverksarbeid kan føre til manglende testing, dårlig kodekvalitet og utilstrekkelig dokumentasjon.

Dette vil over tid binde opp verdifull kompetanse i å rydde opp i feil fremfor å utvikle nye løsninger. Ifølge en analyse av nærmere 4000 selskaper globalt utført av Forrester Research går 72 prosent av IT-budsjetter med til å opprettholde eksisterende systemer. Når denne kompetansen over tid blir bundet opp i vedlikehold av systemer, vil personene og programvaren bli vanskelig å skille fra hverandre. Organisasjonen blir avhengig av enkeltpersoner som behersker de ulike systemene.

En av de største utfordringene er at å rydde opp i maskinrommet ikke gir økte inntekter eller direkte besparelser. Derfor blir ofte denne type modernisering av gammel teknologi forskjøvet i det uendelige. I slike prosesser er det viktig å tenke langsiktig og analysere fremtidige tapte muligheter i tillegg til den operasjonelle risikoen knyttet til gammel teknologi.

Selv om hastverk i mange tilfeller er grunnen til selvpåført teknisk gjeld, er  manglende hastighet en av de største utfordringene ved utdatert teknologi. Disse er ofte laget for å understøtte manuelle prosesser og fellesnevneren er at de er bygget for å løfte tungt fremfor å bevege seg raskt.

I dagens virkelighet er hastighet og smidighet er viktige konkurransefortrinn. Da blir IT digitaliseringens akilleshæl, ifølge konsulentselskapet Bain. Utdatert teknologi vil ikke bare sakke tiden det tar å komme til markedet, men også stå i veien for den brukeropplevelsen som forventes av digitale tjenester. Når man kan få levert fysiske varer på døren samme dag som de bestilles er det liten forståelse for at dataene må oppdateres over natten. Å forsøke å komme seg rundt dette ved å tilpasse systemer til å løse noe annet enn sin opprinnelige hensikt er en garantert måte på å mangedoble tekniske problemer i fremtiden. Å male striper på en hest og kalle det en sebra er ingen god måte å overvinne gammel teknologi.

En annen vanlig tilnærming til problemer er å la IT operere i to hastigheter, såkalt bimodal IT. Denne tilnærmingen kan høres besnærende ut, men har et problem: Det fungerer ikke. Følge Bain vil en bimodal tilnærming til IT over tid øke kostnadene, kompleksitet og forventningene uten å levere konkrete resultater. Dette bekreftes av Forrester, som påpeker at bimodal IT risikerer å skape splittelse i IT-organisasjonen, noe som får negativ innvirkning på organisasjonens evne til å rekruttere og beholde digitale talenter.

Gammel teknologi utgjør også en signifikant sikkerhetsrisiko, med løsepengeviruset Wannacry som den mest kjente hendelsen. Mer enn 45.000 virksomheter ble rammet. En av de som ble rammet hardest var NHS i Storbritannia. Rotårsaken til hendelsen var bruken av Windows XP i årevis etter at programvaren ble oppdatert – det ble vurdert som for kostbart å oppgradere operativsystemene. Det ble i etterkant beregnet at hendelsen kostet det britiske helsevesenet 92 millioner pund.

Den eneste måten å håndtere legacy IT og rydde opp i spagettien er å håndtere problemet direkte:

  • Ha en plan. Den riktige tilnærmingen må være fundamentert I problemet som skal løses. Å kvitte seg med legacy IT er vanskelig, og det må være en hensikt med å gjøre det.
  • Identifiser rotårsakene til problemene. Å behandle symptomene vil kun gjøre ting verre på lang sikt
  • Motstå hypen rundt ny teknologi. Cloud vil ikke løse noe av seg selv, blokkjede er ingen magisk tillitsmaskin og maskinlæring og AI er kun så bra som datagrunnlaget og personene som designer algoritmene. Velg teknologi som passer formålet fremfor å gå etter det som regnes som cutting edge.
  • Vær forberedt på å treffe på uventede avhengigheter på tvers av systemer. Du er nesten garantert å få noen overraskelser etter den første testmigreringen. Sørg for at planen har tilstrekkelig sikkerhetsmargin
  • Sørg for å ha den rette kompetansen som kan forstå teknologien og systemene du forlater. Bak tusenvis med utdaterte kodelinjer ligger ofte forretningslogikk du ønsker å ta vare på
  • Involver sluttbrukeren. Uansett hvor elendig et gammelt system er finnes det alltid noen som er vant til det og vil heller fortsette å streve med det enn å lære seg noe nytt

Selv om dette kan gi en pekepinn, vil enhver digital transformasjon måtte skreddersys for den enkelte organisasjon. Det er verdt å huske på at dagens innovasjon er morgendagens gamle systemer. Gjør det til en vane å investere kontinuerlig i teknologimodernisering. På sikt vil dette være mer kostnadseffektiv enn å vente til et omfattende moderniseringsprogram er eneste utvei.

One thought on “Når utdaterte it-systemer blir en hodepine

  • August 19, 2019 at 10:22 am
    Permalink

    Bra oppsummering. Tenker det viktigste har du egentlig skrevet i de to siste setningen ” Gjør det til en vane å investere kontinuerlig i teknologimodernisering. På sikt vil dette være mer kostnadseffektiv enn å vente til et omfattende moderniseringsprogram er eneste utve”.

    Erfaringsbasert over de siste 25 år fra IT bransjen mener jeg også at det å sette av 10-20% av kapaisteten i prosjektene til moderniserings, innovasjon og refaktoreringsarbeidet betaler seg og sparer forretingen for store kostnader.

    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *