Innspillsmøte nasjonal digitaliseringsstrategi

Denne uken var jeg invitert til å gi innspill til ny nasjonal digitaliseringsstrategi, der det var et ønske at jeg tok for meg temaet arenaer for samspill, innovasjon og datadeling, og behovet for regulering. Invitasjonen til et slikt møtet er nettopp en slik arena, og for at en nasjonal digitaliseringsstrategi skal tilføre verdi, må næringslivet involveres, både i utforming og i kontinuerlig kursjustering.

For å lykkes med digitaliseringen av Norge er det behov for å tenke verdikjeder på tvers av siloer og å styrke data- og informasjonsutveksling mellom offentlig og privat sektor. Et eksempel på dette er hva EU kaller den grønne- og digitale tvillingstransisjonen. Det er avgjørende at digitaliseringsarbeidet gjøres i samspill med øvrige satsingsområder. – Digitalisering er ikke et mål i seg selv, met et verktøy og en metode for å oppnå noe annet. I vår bransje handler det i mange tilfeller om:

• Økt operasjonell effektivitet
• Sikkerhet og seriøsitet
• Reduserte utslipp og bærekraftige operasjoner

Og dette er temaer jeg vil tro er høyaktuelle for store deler av norsk næringsliv. I den forbindelse vil jeg trekke frem enkelte områder som er viktig å dekke i strategien:

Det offentlige som kunde

Det offentlige har en enorm påvirkningskraft som kunde og innkjøper, og dette har vært, og vil fremdeles være en viktig arena der innovasjon kan skapes eller destrueres.  Rollen til det offentlige som innkjøper må i enda større grad rigges slik at dette blir en driver for innovasjon og utvikling der fornyelse står sentralt. Fra vår bransje har vi god erfaring fra prosjekter i det vi kaller samspill, der vi detaljspesifiserer leveransen sammen med kunden før arbeidet settes i gang.

Forskning og utvikling

For egen del er god samhandling og partnerskap nøkkelen til vår FoU-suksess. Der spiller Norges Forskningsråd en viktig rolle. Dette har vært avgjørende blant annet i vårt utviklingsarbeid innen kunstig intelligens, der vi gjennom IPN-ordningen blant annet har fått tilgang på spisskompetanse innen faget fra SINTEF Digital.

Her spiller også grunnfinansiering av forskningsinstituttene en viktig rolle for at denne kompetansen dyrkes – ikke bare i prosjekt. Her vil vi rose regjeringen, men samtidig påpeke at finanseringen både bør økes, men og sikre en næringsretting av forskningen for å henge med i den digitale utviklingen. Det viktigste her er uansett forutsigbarhet foran nivået på bevilgningene.

Digital sikkerhet

Dette er noe stadig flere får førstehåndskjennskap til, og departementene er intet unntak etter sommerens hendelse. Vi har selv vært utsatt for en global sikkerhetshendelse, som vi heldigvis fikk kontroll på i fjor. Så dette er noe vi tar på det høyeste alvor.

De kriminelle bryr seg ikke om hvilken virksomhet de stjeler fra. På samme måte som kriminelle ikke diskriminerer mellom små bedrifter, kommuner, staten eller store børsnoterte foretak, må vi stå sammen mot trusselen. Digitale trusler bekjempes best gjennom samarbeid og åpenhet. Dette er et evig våpenkappløp, og ingen av oss har råd til å stå alene.

Her er kompetansemiljøer som NorSIS, NSM og FinansCERT avgjørende støttespillere for at norske virksomheter skal kunne stå imot trusselen fra digitale angrep. Styrking av Norges digitale forsvarsevne er en selvsagt del av ny nasjonal digitaliseringsstrategi.

Digital infrastruktur

En robust digital infrastruktur et grunnpremiss for å lykkes med datadeling, herunder med tilhørende gode incentiver for å samarbeide når vi kan og konkurrere når vi må.

Norge har i lang tid vært rangert som nummer 1 i verden når det kommer til digital infrastruktur, men i senere år har vi dessverre begynt å sakke akterut. Ikke fordi våre tjenester har blitt dårligere, men andre nasjoner har hatt raskere utviklingstakt og evne til fornyelse. Her er det viktig å merke seg at digitalisering handler om mer enn bare infrastruktur for å understøtte gårsdagens prosesser.

Et eksempel på dette fra egen næring er bedre tilgang til data i sanntid for å fremme seriøsitetsarbeid og kunne avsløre arbeidslivskriminalitet innad i næringen.

Behovet for regulering

Gode reguleringer er både nyttig og nødvendig for å sikre eierskap til data, godt personvern og tilstrekkelig grad av sikkerhet. Men dette er også et tveegget sverd. Digitalisering er et race som utspiller seg på en global arena. Reguleringer må sikre våre rettigheter som innbyggere, virksomheter og nasjon, men må utformes slik at det fungerer som katalysator for digitalisering fremfor en brems som gir norsk næringsliv en konkurranseulempe.

Her må personvern og selskapers behov for vern sees i sammenheng. Større tilgang på anonymiserte data som mva-innbetalinger, antall arbeidstakere i bedriften opp mot innbetaling av arbeidsgiveravgift og lignende i sanntid vil kunne forebygge useriøse aktører.

At digital kompetanse er mangelvare vil dekkes eksplisitt senere, men må trekkes frem. Avstanden mellom IT-utdanningsplasser og behovet for digital kompetanse er for stor, og for hvert år det ikke tas grep økes denne avstanden. Om vi ikke handler risikerer vi på et tidspunkt å nå et punkt der regnestykket ikke lar seg løse.

Avslutningsvis vil jeg presisere at en nasjonal digitaliseringsstrategi må utformes med et mål om at de lange linjene i strategien står seg, og at utarbeidelsen foregår med høy grad av åpenhet og involvering av akademia, næringsliv og øvrige berørte parter.