Finansbransjens digitale revolusjon har så vidt begynt

dollar-exchange-rate-544949_1920

This blog post was originally published in Dagens Næringsliv (in Norwegian)

Fra en beskjeden start for kun få år siden har norsk finansteknologi (fintech) blitt et sentralt tema i videreutviklingen av norsk finansnæring. Kombinasjonen av regulatoriske endringer som krever at bankene tilgjengeliggjør deler av sin betalingsinfrastruktur for tredjeparter gjennom betalingsdirektivet PSD2, endringer i kundenes forventninger og adferd og mulighetene som ligger i ny teknologi utgjør en perfekt storm som driver frem behovet for endringer i bransjen.

Den gode nyheten er at bransjen ikke sitter stille og ser på at dette toget går, men samtlige aktører tar ulike aktive grep for å være med på utviklingen. Skandiabanken har investert i Quantfolio som leverer kunstig intelligens til robotrådgivning. SpareBank 1 SR-Bank har også investert i flere selskaper som kan utfordre og videreutvikle egen forretningsmodell, samt har annonsert at de vil etablere et dedikert venturefond på 250 MNOK for å investere i finansteknologi i Norden.

Etableringen av en ny næringsklynge for fintech I Bergen har som ambisjon å gjøre Norge ledende på fintech, og en rapport utarbeidet av Menon på oppdrag fra Sparebanken Vest tidligere i år konkluderer med at Norge har et enormt eksportpotensiale innen fintech. Tjenester som BankID er lett å ta for gitt her i Norge, men representerer en betydelig innovasjon for tjenester som baserer seg for sikker identifikasjon og autentisering som kan kommersialiseres og eksporteres. Målet med klyngen er å styrke et allerede eksisterende samarbeid mellom aktørene i bransjen fr å ta en ledende posisjon på et område der Norge allerede ligger i front.

Vipps har raskt gått fra å være en løsning fra én bank til en felles front for norske banker i møte med trusselen fra utenlandske giganter som Amazon og Facebook. Selv om ingen av disse er banker i dag, trenger de nødvendigvis ikke heler bli det for å utfordre bankene i fremtiden.

Amazon har samme utgangspunkt i USA og Vest Europa til å følge suksessen til Alipay i Kina og Sør-øst Asia og kan allerede vise til sterk vekst innen betalingsområdet. Med 33 millioner aktive månedlige brukere av Amazons betalingstjenester og 200% vekst i brukersteder som tar i bruk Amazon sin betalingsløsning er ambisjonen tydelig. Til sammenligning har Alipay mer enn 250 millioner aktive brukere og kontrollerer over 50% av online betalinger i Kina. Men det er ikke betalinger isolert sett som utgjør den store trusselen for etablerte aktører. Majoriteten av inntektene til bankene kommer fra rentemarginer, og det er her Amazon og Alipay skiller seg fra andre teknologiselskaper som Facebook og Apple. I likhet med Alipay har Amazon utvidet leverandørfinansieringsvirksomheten for å yte kreditt til SMB segmentet. I følge Amazon selv har Amazons utlånsdivisjon utstedt over 1,5 milliard dollar i lån og har en utestående balanse på over 400 millioner dollar.

Facebook har allerede konsesjon for å drive betalingsformidlingstjenester i Europa, og når PSD2 trer i kraft vil Facebook kunne la brukere se saldo og utføre betalinger direkte i en av Facebooks tjenester. Med 3,4 millioner brukere i Norge har Facebook et unikt utgangspunkt til å utfordre bankenes kontroll over kundegrensesnittet. Bankene fortsatt har høy tillit hos forbrukerne sammenlignet med aktører som Facebook, men adopsjonen av digitale tjenester viser at den beste kundeopplevelsen avgjør hvem som gjør seg fortjent til kundenes oppmerksomhet.

Høy digital modenhet, et godt samhandlingsklima og enighet om en felles betalingsløsning i Vipps betyr på ingen måte at bankene er ferdig digitalisert. Selv om norske banker har vært tilstede på nett siden Europas første nettbank ble lansert på Hedmark, vitner brukergrensesnittet fortsatt om inkrementelle justeringer fra den gang bankene satt strøm på den papirbaserte kontoutskriften og betalingsblanketten. Standarden for digitale brukeropplevelser settes av startups og globale teknologiselskap, og det er ikke lenger godt nok å tilby en nettbank som i sin tid var et bedre alternativ til å møte opp i filialen for å betale regningene.  Majoriteten av interaksjonen med banken foregår i dag via mobiltelefonen, og for morgendagens kunder vil den tradisjonelle nettbanken oppleves som irrelevant og utdatert.

For å møte denne utviklingen må aktørene i bransjen samhandle der vi kan og konkurrere når vi må. Vi må evne å utfordre etablerte sannheter og i større grad eksperimentere med både nye forretningsmodeller og differensierte kundeopplevelser.

One thought on “Finansbransjens digitale revolusjon har så vidt begynt

  • November 20, 2017 at 10:19 am
    Permalink

    Norske banker ligger helt i tet globalt når det gjelder å utvikle og tilby avanserte digitale og selvbetjente løsninger til sine kunder, og har gjort dette i flere tiår. Blir derfor noe feil å si at norsk finansteknologi hadde en beskjeden start for kun få år siden. Mer korrekt ville vært å si at det sterke eksisterende norske miljøet innen finansteknologi i de siste årene har fått en tilvekst av en rekke nye og spennende teknologiselskaper, som opererer under det nye buzzordet “fintech”.

    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *