Møte om fintech i Finansdepartementet

Mandag 2. desember inviterte Finansdepartementet utvalgte aktører i finansbransjen til å dele sitt syn på fintech for å gi sine innspill på hvordan norsk finansnæring også i fremtiden kan ligge langt fremme i den teknologiske utviklingen.

Finansbransjen er i endringen og selv om Norsk finansbransje ligger langt fremme i digitaliseringen, og selv om det gir all grunn til å være stolt, kan vi på ingen måte si oss tilfreds. Ny teknologi gjør at omverden beveger seg stadig raskere, og finansnæringen har behov for å bevege seg i samme tempo. I den grad teknologien har få begrensninger er det avgjørende med gode reguleringer for å sikre finansiell stabilitet. Samtidig må det regulatoriske landskapet ivareta finansnæringens evne til å bevege seg raskt. Hastighet og tilpasningsdyktighet blir blant de viktigste konkurransefortrinnene fremover. 

Tilgangen på en felles digital infrastruktur der bankene kan samarbeide når vi kan og konkurrere når har vært mye av nøkkelen til den produktivitetsveksten vi har sett i norsk finansnæring.

Muligheten til å kunne sikkert identifisere og autentisere våre kunder med BankID er i verdensklasse hva gjelder bruk av digital identitet. Det skal ikke være nødvendig å måtte møte opp fysisk for å signere et dokument med penn og papir med en befolkning der penetrasjonen av smarttelefoner med muligheten for biometrisk autentisering er nær 90%, og løsninger som BankID kan tilby en sikker elektronisk signatur.

Opprettelsen av statlig eide foretak som Ambita, datadeling gjennom DSOP (Digitalt Samarbeid Offentlig Privat), samt innføringen av nasjonalt gjeldsregister løftet denne infrastrukturen ytterligere, og gitt finansbransjen den nødvendige infrastrukturen for å drive enda mer effektivt.

Et område der bransjen har et betydelig potensiale for å samarbeide tettere er innen bekjempelse av hvitvasking.

Dette er et landskap som blir stadig mer komplekst, og bankene bruker i dag betydelige ressurser til å behandle falske positive frem for å rette innsatsen mot de faktiske hvitvaskingssakene. Her er det en rekke tiltak som vil bidra positivt for næringens videre fornyelse:

  • Bedre tilgang til å dele informasjon mellom alle typer rapporteringspliktige og myndigheter i både inn- og utland. I dag er det svært begrenset hva som kan deles – og det er blant annet ikke mulig å dele informasjon i tilknytning til AML med utenlandske banker. Med PSD2 kommer også et behov for tettere og formelt forankret samarbeid mellom de rapporteringspliktige, og relevante myndigheter. Dersom vi ikke har klarere hjemler for å forankre et slikt samarbeid for deling av informasjon, vil kriminelle kunne utnytte det nye PSD2 landskapet før bankene har de nødvendige strukturene på plass for å bekjempe dette
  • Felles infrastruktur for transaksjonsovervåkning vil gi tilgang på et større transaksjonsvolum og dermed et bedre utgangspunkt for å trene algoritmene som både kan redusere antall falske positive treff og fange opp flere av hvitvaskingstilfellene. Transaksjonsovervåkning er vårt fremste våpen for å avdekke kriminalitet – samtidig er det det feltet som har størst potensiale for forbedring
  • Et felles register for politisk eksponerte personer (PEP). Danmark har i dag et nasjonalt PEP-register. Det som har gjort det mulig for det danske finanstilsynet å vedlikeholde PEP-listen er at det påligger de berørte relevante myndigheter og statlige foretak å melde inn hvem i organisasjonen som er PEP, og endringer som skjer underveis. 

Videre føring av felles infrastruktur der samtlige aktører i bransjen får tilgang på like premisser gir et even playing field, og vil stimulerer til innovasjon og nødvendig konkurranse i bransjen.

Dessverre er det en risiko for at regulatoriske endringer fører med seg utilsiktede negative konsekvenser. Et av eksemplene på dette er innføringen av nye kapitalkrav for banker som i dagens form vil ha dramatisk ulik effekt på banker av ulik størrelse og sammensetning. Forslaget slik det nå er tiltenkt skaper en kraftig konkurransevridning i det norske bankmarkedet der IRB-banker favoriseres og nærmest oppfordrer til ytterligere maktkonsentrasjon. Konsekvensen er høyere kapitalkostnad for deler av bankmarkedet og reduserte muligheter til å konkurrere på like premisser. Det vil hindre mindre aktører evne til å innovere og utfordre, og spiller opp til en status quo i markedet der de største aktører vil tjene mer på bekostning av boliglånskundene som i ytterste konsekvens vil måtte betale mer for sine lån.

Den samme tendensen gjør seg også gjeldene i innføringen av Egen Pensjonskonto (EPK). Selv om intensjonen er god, er det en risiko for at forskriften, samt underliggende teknisk infrastruktur vil virke mot sin hensikt og bidra til markedsdominans og svekket konkurranse fremfor større valgfrihet blant forbrukere som er hensikten. Sbanken fremmet i denne forbindelse tre konkrete forslag for å sikre at intensjonene bak EPK ivaretas i praksis:

  1. Nivået på standard-kompensasjonen ved selvvalgt forvalter må omfatte både administrasjon og forvaltning av pensjonsordningen, samt ta høyde for ulike porteføljevalg. Nye aktører må inkluderes og likebehandles i utvikling, kommersielle forhold og eierskap. En effektiv EPK-hub er kritisk for en friksjonsfri valg- og flytteprosess
  2. Kompleksiteten i EPK-kontoen må minimeres – EPK må være et enkelt og forståelig produkt som gir kunden grunnlag til å velge gode pensjonsløsninger
  3. Nye aktører må inkluderes og ivaretas i arbeidet med ny forskrift

Det er inne sparing og plassering vi forventer å se størst endring i årene som kommer, og det handler om å gjøre dette enkelt for kundene. Der vi som bransje er opptatt av å drive et verdensmesterskap i trebokstavsforkortelser med ASK, IPS, EPK og PKB bidrar dette til å ytterligere fremmedgjøre kundene når det kommer til langsiktig sparing. For kundene der ute handler det om å ta kloke finansielle valg for fremtiden, og de underliggende detaljene bør overlates til banken.

For at vi som bransje skal forenkle dette bildet for våre kunder må rammebetingelsene våre enkle og forutsigbare, samt gi muligheten for likeverdig konkurranse mellom aktørene i bransjen.

Finansministeren etterlyste spesifikt refleksjoner rundt effekten av innføringen av PSD2, og selv om direktivet er innført har det som forventet ikke ført til store endring er i kundeatferd ennå. Dersom en ser på et av formålene til PSD2, et virkemiddel for å stimulere til innovasjon er direktivet en storslått suksess. PSD2 har vært katalysatoren for det som kalles open banken, der banken går fra et lukket silo der egne produkter distribueres gjennom proprietære løsninger til en åpen plattform der tredjepartsprodukter kan distribueres gjennom egne grensesnitt og egne produkter kan distribueres gjennom tredjepartsgrensesnitt.

Vi forventer at det vi i dag kaller open banking vil bli fremtidens forretningsmodell og normen for måten banker i fremtiden operer som digitale plattformer der vi i større grad baserer oss på tredjepartsintegrasjoner både for tjenesteproduksjon og distribusjon. For at Norske banker skal forbli konkurransedyktige fordrer dette at Norske banker enkelt kan ta i bruk ny teknologi ettersom denne blir tilgjengelig. En form for fast-track for utforsking av ny teknologi, enten gjennom regulatorisk sandkasse eller andre virkemidler som bidrar til redusert time to market vil være til stor hjelp.

Avslutningsvis etterlyste Finansdepartementet noen refleksjoner rundt en potensiell fremtidig konkurranse fra utenlandske teknologigiganter. Her har Norsk finansbransje har et tillitsforsprang, men dette må ikke forveksles med et varig fortrinn. Sovner vi på post, så vil noen andre utvikle digitale tjenester som er bedre enn hva bankene selv tilbyr. Bransjen lot Klarna skje ved å ikke forstå netthandelen, og dette kan skje igjen dersom vi ikke følger med.

Takk til Finansdepartementet for invitasjonen og muligheten til å dele vårt syn på hva vi anser som nødvendige rammebetingelser for at aktører som Sbanken fortsatt kan utfordre og innovere på vegne av norske bankkunder.

3 thoughts on “Møte om fintech i Finansdepartementet

  • December 3, 2019 at 1:13 pm
    Permalink

    Hei Christoffer! Viktige temaer du sier ble tatt opp med Finansministeren på møtet. Kan du si hvem andre om var med på møtet, og om det kommer et offisielt referat fra møtet?

    Reply
    • December 3, 2019 at 4:49 pm
      Permalink

      Dette var ikke et formelt innspillsmøte, så hvorvidt det vil bli lagt ut et referat vet jeg ikke. Mitt innlegg er langt fra noe formelt referat fra møtet ,men min personlige oppsummering av hva jeg var opptatt av inn i møtet. Av banker var Sbanken, DNB og SpareBank 1 SR-Bank, representert ved Finstart Nordic tilstede, av paraplyorganisasjoner stilte Finans Norge, IKT-Norge og NCE Finance Innovation. I tillegg til Finansdepartementet stilte Finanstilsynet og Norges Bank.

      Reply
  • December 3, 2019 at 4:19 pm
    Permalink

    Du er inne på problemet med dei nye reglane for identifisering av kundane og korleis det rammar særleg svake grupper hardt, særleg eldre og digitalt uføre. Det skaper også unødvendig mykje ekstraarbeid for bankane. Det er rett og slett skammeleg måte denne gruppa blir behandla på. Det er jo ikkje bestemødre (og bestefedre) som er problemet med kvitvasking. Det er ikkje dei som står bak skandalane i Danske Bank, Nordea, Swed-bank, SEB, DnB (and the list goes on…).

    Kor vanskeleg kan det vera å laga eit program som sjekkar bevegelsane på kontoane til denne gruppa og varslar om uregelmessige transaksjonar?

    Det er synd at sunn fornuft blir sett til side til fordel for blind regelstyring slik det er tilfelle her. Og løyser dette kvitvaskingsproblemet? Det er ganske naivt å tru det.

    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *