Kryptovaluta og digitale eiendeler har kommet for å bli

This post was originally published in Shifter.

Bitcoin har vært gjennom en forrykende reise fra den spede begynnelsen da bitcoin var ansett som en obskur kuriositet forbeholdt en liten kjerne entusiaster til denne ukens store nasjonale bitcoin-hendelse der Kjell Inge Røkke gjennom Aker-systemer kjøper bitcoin for en halv milliard og følger dermed i fotsporene til Elon Musk og Jack Dorsey som på hver sin side har kjøpt store mengder bitcoin gjennom Tesla og fintech-selskapet, Square.

Det hele startet med et myteomspunnet white paper som beskrev en desentralisert protokoll som gjorde det mulig å foreta en overføring av et verdiobjekt fra en entitet eller person til en annen uten behovet for en tredjepart som verifiserte at det ikke bare ble skapt et duplikat verdiobjektet der både sender og mottaker satt med hver sin kopi, såkalt «double spend». I tillegg var alle som fattet interesse for teknologien på dette stadiet overbevist over at transaksjonene ble gjennomført med nærmest lynets hastighet og med marginale transaksjonskostnader. Beviset på at denne teknologien fungerte var skapelsen av bitcoin. På denne tiden var det bred enighet om at bitcoin representerte en ny type valuta for en digital verden. En valuta der det ikke lenge var behov for verken kommersielle banker eller sentralbanker. Transaksjoner ville innen nær fremtid bli gjennomført på tvers av landegrenser i sanntid, nærmest gratis.

Etter hvert som teknologien modnet ble det klart at det var ikke like effektivt i praksis som i teorien ettersom antallet transaksjoner og tilgjengelige bitcoin økte. Dette i tillegg til at den daglige volatiliteten var høy gjør bitcoin lite egnet som et betalingsmiddel. Til tross for utfordringer knyttet til kryptovaluta som betalingsmiddel, ble det tidlig klart at kryptovaluta var en aktivaklasse det var verdt å ta på alvor.

Det er nettopp denne egenskapen som har gitt kryptovalutaer et solid oppsving i det foregående året, og til tross for mindre kurskorreksjoner viser 2021 får tegn til at dette bremser opp. Selv om bitcoin stikker seg ut som den dominerende kryptovalutaen har bitcoins lillebror Ethereum hatt en avkastning på over 320%, mer enn del dobbelte av bitcoin sin tilsynelatende himmelferd. Én grunn til dette er at Ethereum gjør det mulig å etablere såkalte smarte kontrakter på den underliggende teknologien bak kryptovaluta.

Der kryptovaluta i mange sammenhenger blir sammenlignet med gull som handelsvare, har kryptovaluta funksjonelle egenskaper som ikke finnes hos gull eller ordinære valutaer, og spås av både BlackRock og JPMorgan å kunne erstatte gull som både som aktivaklasse og som handelsvare.

Fremfor å erstatte behovet for sentralbanker har sentralbankene også erkjent av digitale sentralbankpenger vil ha en rolle i en digital både nåtid og fremtid. Norges Bank er allerede godt i gang med et prosjekt for å utrede om dette skal innføres i Norge. Men der dagens kryptovaluter er basert på en desentralisert plattform har første fase av utredningen konkludert med at en norsk digital valuta ikke vil være en desentralisert/blokkjede-basert kryptovaluta. Dette er også tilfellet for den kinesiske digitale valutaen, som deles ut gjennom loddtrekninger i disse dager, der den digitale yuanen vil kontrolleres av én enkelt entitet, og vil i stor grad representere en motsetning til kjente kryptovalutaer der individets frihet ivaretas gjennom den desentraliserte protokollen.  

På siden av digitale valutaer er også interessen for digitale eiendeler voksende. Tidligere denne uken kunne vi lese at Jack Dorsey, slo tillegg et slag for digitale eiendeler og den underliggende teknologien bak kryptovaluta ved å legge ut sin første tweet på auksjon til 17 millioner USD. Dette føyer seg inn i rekken av populariteten av såkalte NFTer, «Non-Fungible Tokens» som omsatte for over 250 millioner USD i 2020. Gjennom bruk av den underliggende teknologien bak kryptovaluta, vil hver enkelt eiendel være beviselig unik. 

Der dette for mange kan virke uhåndgripelig, er unikt verifiserte digitale eiendeler sammenlignbart med tilsvarende fysiske samleobjekter. Samlerverdien settes av opplevelsen av at en eier noe unikt, frikoblet objektets funksjonelle verdi.

Der bitcoin for kun få år siden var ansett som et spekulasjonsobjekt fra gutterommet viser en undersøkelse utført av JPMorgan at 11% av institusjonelle investorer enten handler eller holder kryptovaluta blant sine aktiva.

Til tross høy interesse blant profesjonelle og institusjonelle investorer er investeringer i kryptovaluta og digitale eiendeler langt fra risikofritt. Mister eller glemmer du passordet til din digitale lommebok kan verdiene være tapt for alltid. Med kryptovalutaen desentraliserte natur er det ikke noe kundesenter å kontakte dersom tilgangen er tapt. Den høye volatiliteten gjør også kryptovaluta til et yndet objekt for spekulative investorer og såkalte «pump and dump» schemes, der prisen drives kunstig opp for å ta gevinst.

Hvorvidt kryptovaluta fortsetter himmelferden eller stuper mot helvete er tilnærmet umulig å spå, men det er i det store bildet mindre interessant. Gjennom en rekke opp- og nedturer har kryptovalutaer vist at den underliggende teknologien har blitt mer robust og effektiv over tid, samtidig som at troen på ideen om en desentralisert valuta har nådd kritisk masse for å opprettholde kryptovaluta som en aktivaklasse, døgnåpent handelssystem og vekslingsmedium.