Omfanget av roboter og kunstig intelligens er mer komplisert enn vi kan forestille oss

This blog post is in Norwegian and was originally published at Aftenposten.

Det var de beste av tider, det var de verste av tider. Det var visdommens tidsalder, det var dårskaps tidsalder. Digitalisering, delingsøkonomi og roboter var hovedtemaer under NHO sin årskonferanse og Norge rangeres av World Economic Forum som nummer 1 i verden når det kommer til digital infrastruktur.

Samtidig plasserer Harvard Business School Norge i kategorien for land som med høy digital modenhet, men med fare for å sakke akterut i evnen til å videreutvikle oss en digital økonomi, og Norge har stått stille mens verden har beveget seg videre.

Utviklingen av tingenes internett og smart bruk av robotteknologi bidrar til at stadig mer komplekse arbeidsoppgaver kan automatiseres, og delingsøkonomien fører til mer desentralisert produksjon og konsumpsjon.

Innen industrien er dette allerede en realitet hvor industrielle roboter lenge har dominert de fysiske samlebåndene, og dette vil i løpet av få år dominere de virtuelle samlebåndene knyttet til saksbehandling i både privat og offentlig sektor. Finansbransjen har allerede begynt å ta i bruk roboter til å utføre en rekke arbeidsoppgaver, og dette er ventet å omfang. Kunstig intelligens vil i økende grad bli en sentral del av både interne prosesser, produkter og tjenester, og det spås at roboter vil erstatte mennesker i en tredjedel av dagens tradisjonelle yrker innen 2025. Konsekvensen av dette er ifølge Jeremy Rifkin er slutten på kapitalismen slik vi kjenner den hvor roboter vil være i stand til å operere uten menneskelig interaksjon. Det første beviset på dette er Etherum Frontier Network som legger til rette for en desentralisert virksomhet gjennom bruk av blockchain-teknologien.

I en fremtid der roboter utfører selvstendige handlinger uten menneskelig interaksjon, hva skjer når en robot begår en kriminell handling? Hvem skal holdes ansvarlig for en slik handling? Dette kan høres ut som science fiction, men det har allerede skjedd.

Et sveitsisk kunstnerkollekvit opprettet en automatisert shopping robot med den hensikt å utføre en rekke tilfeldige kjøp på det mørke nettet. Roboten kjøpte en rekke varer, blant annet et ungarsk pass og en pose med ecstasy, før den ble “arrestert” av sveitsisk politi, uten at skaperne av roboten fikk noen konsekvenser.

Hvordan skal en robot reguleres når det opptrer på egen hånd uten menneskelig interaksjon? Marte Michelet tar til orde for behovet for en robotpolitikk, og det er allerede identifisert en rekke regulatoriske utfordringer knyttet til kontroll og regulering av kunstig intelligens. Hvis en robot skal holdes ansvarlig for sine handlinger, så vil vi måtte utstede en fysisk, juridisk og digital identitet på lik linje med et menneske. Hvis en robot gis det samme juridiske ansvaret som et menneske, bør ikke det har også de samme juridiske rettigheter som et menneske? Hvis en robot gis de samme rettighetene som et menneske, vil dette også inkludere retten til å reprodusere seg selv?

Det er sannsynlig at behovet for å finne svar på disse spørsmålene er nærmere enn vi tror. Google og IBM har startet et kappløp for å utvikle kunstig intelligens basert på kvantemaskiner, og i fjor sommer bestod en robot en selvbevissthetstest som tidligere var forbeholdt mennesker for første gang.

Kunstig intelligens og roboter reiser også en rekke etiske problemstillinger. Hvordan skal en selvkjørende bil håndtere en situasjon der den må velge mellom å kjøre på en fotgjenger eller sette bilens passasjer i fare ved å kjøre av veien?

Når vi snakker om roboter og kunstig intelligens er vi ofte begrenset til vår tradisjonelle oppfatning av verden hvor vi ser for oss roboter som menneskelignende androider. Dette er ikke nødvendigvis tilfelle; hvordan skal vi forholde oss til en selvbevisst kunstig intelligens som kun har en virtuell tilstedeværelse på et distribuert nettverk?

Kunstig intelligens reiser en rekke spørsmål på tvers av sosiale, økonomiske, politiske, teknologiske, juridiske, etiske og filosofiske problemstillinger. For å får en god nok forståelse av mulighetene og potensielle konsekvenser knyttet til roboter og kunstig intelligens er det behov for å forstå sammenhengene og konsekvensene på tvers av fagfelt.